Milepæl i Sunndal
(28. nov. 2002) Når statsminister Kjell Magne Bondevik tirsdag 3. desember foretar den offisielle åpningen av første byggetrinn i Su 4, vil en viktig milepæl være passert for det nye aluminiumverket i Sunndal. Prosjektet er ett av de største i Hydro og i fastlands-Norge på mange år.
 MILEPÆL: Utbyggingen og moderniseringen ved Hydro Aluminium Sunndal er mer enn 60 prosent fullført. (Foto: Jon Kr. Schnell) |
| |
Ved åpningen er det litt mer enn én måned siden strømmen ble koblet på, og nøyaktig én måned siden de første elektrolysecellene begynte å levere metall. Fram til februar 2003 vil celle for celle bli koblet inn, 108 i alt i trinn 1.
Godt over 60 prosent av hele Su 4-prosjektet er nå gjennomført. Dette første trinnet i prosjektet tilsvarer en produksjonskapasitet på 76.000 årstonn og erstatter gamle Søderberg-celler som har vært i drift siden midten av 1950-tallet. Kapasitet tilsvarende 66.000 årstonn skal fases ut.
- Vi har god grunn til å være tilfreds så langt. Både når det gjelder framdrift og økonomisk er vi godt innenfor rammene som er gitt. Endringene underveis har vært beskjedne og er foretatt for å kunne forsere oppstart av trinn 2 og 3, sier anleggsleder Geir Birkeland.
Selv om verdien for fraværsskader er akseptabel (H1-verdien), er han mindre tilfreds med at det har vært fire skader som har ført til fravær - men ingen alvorlige.
Helse, miljø og sikkerhet får mye oppmerksomhet gjennom hele prosjektet, understreker Birkeland. - I den fasen vi nå er inne i, hvor vi både skal rive og bygge nytt, samtidig med at det produseres metall, vi sikkerhet være en enda større utfordring, legger han til.
 FORNØYD: Direktør Harald Bø i Hydro Aluminium Sunndal er imponert over arbeidet som utføres i Su 4-prosjektet. (Foto: Trond Aasland) |
| |
I tillegg til ny produksjonskapasitet inngår også utvidelse av støperi og anode-service i prosjektet. Hydro gjennomfører et eget prosjekt for framføring av ny høyspentlinje fra Aura til Sunndal. Nytt gassrenseanlegg skal bygges for Su 3. De samlede bevilgningene til Su 4 og tilleggsprosjekter utgjør om lag seks milliarder kroner.
Tredje og siste trinn i prosjektet vil pågå fram til fjerde kvartal 2004. Det skal gi metallverket i Sunndal en samlet årlig produksjon på nær 330.000 tonn. Verket vil da være det største aluminiumverket i Europa.
- Vi får et flott anlegg, og jeg er imponert over arbeidet som utføres i dette prosjektet, sier direktør Harald Bø i Hydro Aluminium Sunndal i en kommentar.
Miljøhensyn har vært en av de tungtveiende grunnene for investeringene i Sunndal. Produksjons- og miljøteknologien i det nye verket er i det alt vesentlige utviklet i Hydro.
- Vi bygger et metallverk som blir blant de aller beste i bransjen; høyt energiutbytte, lave utslipp til ytre miljø og et vesentlig bedre og tryggere arbeidsmiljø i verket. Sikkerhet forbedres gjennom økt automatisering i elektrolysen, fremholder Geir Birkeland.
Rundt 100 personer arbeider i dag i Su4-prosjektet. En del av dem er hentet fra driften ved verket. De deltar både i prosjektering og gjennomføring og er tungt inne i overgangen fra prosjekt til drift. Opplæring av driftspersonell kom tidlig i gang. Birkeland forteller at det legges ned mye arbeid for å skape en felles følelse av eierskap til prosjektet.
Mange språk er å høre på anleggsplassen i Sunndal. Det er naturlig i et prosjekt med mange leveranser og mange leverandører. - Så langt har dette fungert bra, sier Martin Huse, leder for prosjektstyring.
- Å bygge i et område der et metallverk er i full produksjon, byr på en rekke ekstra utfordringer. Fram til oppstart av trinn 1 har prosjektområdet vært atskilt. Vi må legge mye arbeid i å samordne leverandører, begrense lagring av utstyr på byggeplassen og legge til rette for at delfabrikasjon kan utføres hos leverandører, sier Huse.
Lokale og regionale kontraktører er gitt oppdrag når de er konkurransedyktige. Det er også flere eksempler på at lokale og utenlandske leverandører samarbeider.
 SIKKERHET: Helse, miljø og sikkerhet får mye oppmerksomhet gjennom hele Su 4-prosjektet, understreker anleggsleder Geir Birkeland. (Foto: Trond Aasland) |
| |
I støperiet foregår utvidelsene inne i et område med kontinuerlig drift. Blant annet økes takhøyden i det eksisterende bygget.
- Vi har hele veien forsøkt å ligge i forkant med HMS - være proaktive - blant annet ved å holde kurs for leverandører, ved aktiv rapportering av nesten-ulykker, ved svært hyppige inspeksjoner på anleggsområdet og ved klare og entydige reaksjoner. Observasjoner følges opp gjennom kommunikasjon med alle involverte parter, sier Birkeland.
Huse legger til at en uønsket hendelse tidlig i prosjektet ble brukt positivt - til å forsterke fokuseringen på sikkerhet.
Hydros prosjektorganisasjon, Hydro teknologi og Prosjekter (HTP) kan hente erfaring fra blant annet mange offshoreprosjekter. Ikke minst i den kritiske fasen der ansvar skal overføres fra prosjekt- til driftsorganisasjon, er erfaring fra kompliserte prosjekter til stor nytte. - HTP har gode verktøyer for styring både mot leverandører og for overtakelsesfasen, fremholder Huse.
Før siste byggetrinn settes i gang skal de gamle produksjonshallene - Su 1 og Su 2 - rives. Rivingen av disse anleggene kom i gang i oktober. Arbeidet er krevende, både i forhold til miljø, sikkerhet og økonomi. Det har vært en egen arbeidsgruppe for dette delprosjektet. En av utfordringene er at mens deler av hallen rives, er en annen del i produksjon - med et slags "ingenmannsland" imellom.
- Vi går fram på denne måten for å unngå vesentlige tap i produksjon og inntekt. Det er et eksempel på hvordan prosjekter som dette hele tiden krever at vi er i stand til å finne løsninger som på en fornuftig måte avveier kommersielle hensyn og sikker gjennomføring, sier Huse.
| 