Hennes lidenskap for å forstå naturkreftene startet tidlig. Faren kan bekrefte at hun begynte å snakke om at hun gjerne ville fly da hun var to eller tre år gammel. Like etter det prøvde hun å lage vinger av gjenstander hun fant i skogen, og eksperimenterte med paraplyer i bratte bakker.
På ferie på Kypros fire år senere tryglet Britt Elin foreldrene sine om å få prøve seg på dykking. De sa ja den gangen, men fikk større betenkeligheter da hun gjerne ville prøve fallskjermhopping, 16 år gammel. Til slutt fikk hun tvunget godkjenning og signatur ut av dem.
− Etter det har jeg brukt hver eneste sommer på å hoppe i fallskjerm med et team, og jeg elsker det. Det er som å danse i luften.
Etter hvert deltok fallskjermteamet også i NM og kom på fjerde plass i 2002. Et brukket ribben var det eneste som hindret henne fra å hoppe.
Begeistringen for bevegelse og fart førte henne til slutt til en mastergrad i anvendt fysikk ved NTNU i Trondheim, der oppgaven hennes blant annet gikk ut på å skyte prosjektiler mot aluminiumplater. Mens hun jobbet med dette møtte Britt Elin en tidligere Hydro-trainee. − Hun anbefalte meg å søke på en stilling, ettersom det var en fantastisk mulighet til å få tverrfaglig opplæring. Med 760 søkere på 18 stillinger, visste jeg ikke om jeg ville få jobben, men jeg var nødt til å prøve.
I løpet av det første året jobbet hun ved Rheinwerk-støperiet i Tyskland og Kommersielle Produkter i Oslo før hun begynte å jobbe full tid som forsker i Resirkulering.
I øyeblikket jobber hun med fire forskjellige prosjekter, som i hovedsak dreier seg om å få så store resirkuleringsmuligheter for aluminium som mulig.
− Hydro har store ambisjoner for resirkulering. Å smelte om forbrukt aluminium krever bare om lag fem prosent av den energien som trengs for å produsere primæraluminium i en elektrolyseprosess, så derfor vil økt resirkulering i Hydro være et miljøbidrag.
Hvis det er en person som vil sette himmel og jord i bevegelse for å få det til, har du akkurat møtt henne.
