Noen ganger faller ikke eplet langt fra treet. Kristin Hestetun vokste opp i Årdal, gikk på ski om vinteren, og var med på å vedlikeholde Hydros elektrolyseceller om sommeren. Så da hun fikk tilbud om en stilling som prosesskontrollingeniør i Årdal.
− Det krevde litt omstilling etter å ha vært borte så lenge, men det er fint å være i nærheten av familien igjen. Og det er en bonus å kunne dra ut på ski eller til fots på finværsdager, opp på toppene om du vil.
Før ringen ble sluttet, tok hun sin doktorgrad i teknisk kybernetikk ved NTNU, og jobbet deretter som forsker med optimalisering av produksjonssystemer for olje og gass. Oppveksten i et akademisk hjem – der begge foreldrene jobbet som lærere på den lokale skolen – har gitt henne en velutviklet nysgjerrighet.
− Jeg elsker utfordringene jobben min gir meg – særlig når jeg kan bruke kunnskapen min til å utvikle modeller og avanserte prosesskontrollsystemer for framtiden. Vi jobber for at cellene skal yte sitt beste. I siste instans betyr det en mer effektiv elektrolyseprosess med reduserte utslipp.
− Det er ingen tvil om at vi må redusere energiforbruket vårt. Det er den eneste måten vi kan overleve på. Vi utvikler ny teknologi, som for eksempel varmegjenvinning som vi kan bruke ved alle verkene våre verden over, for å lykkes med det.
Hydros kultur for samarbeid, kommunikasjon og kunnskapsdeling hjelper også på denne intensjonen. Møter med andre ingeniører og operatører er en stor del av jobben hennes.
− Kollegene mine kommer fra hele verden. Det er givende å få forståelse for andre kulturer, og vi lærer mye ved å utforske ulike synspunkter, sier hun og legger til at hvis vi kunne følge denne modellen og være mer fordomsfrie, så kunne vi i tillegg til å redusere globale utslipp, også redusere konflikter på alle nivåer.
Det ville virkelig vært en opptur.
