På Hydros hovedkontor i Oslo sitter Knut-Harald Bakke. På fingeren har han ringen som viser at han kan titulere seg som sivilingeniør.
– Jeg må jo ha den på, i hvert fall litt, smiler han. Ringen i stål har en kule i gull som symboliserer jorden. Den omsluttes av en ring holdt oppe av stolper. Stolpene representerer den tekniske kunnskap som bærer jorden fremover.
Fremtidens metall
Hydro er en global leverandør av aluminium og aluminiumprodukter. I tillegg er selskapet den nest største produsenten av vannkraft i Norge, samtidig som det er den desidert største forbrukeren. Selskapet behøver store mengder energi til sine smelteverk på Vestlandet. Knut-Harald jobber i Hydros energi avdeling for portefølje og handel.
– Det kreves mye energi for å lage aluminium. Fordelen med aluminium er at det kan resirkuleres evig. Da behøves kun en brøkdel av energien som opprinnelig var nødvendig for å fremstille metallet.
Aluminium er et lett metall og kan brukes i alt fra biler og bygg til mer hverdagslige gjenstander som iPhone, sykler og kniver, forteller Knut-Harald. Han har sans for at Hydro ønsker å bidra til å løse de store spørsmålene knyttet til energiforbruk, miljøutfordringer og befolkningsvekst. Selskapets misjon er at det skal være med på å lage et bærekraftig samfunn ved å utnytte naturressurser på en innovativ og effektiv måte.
– Aluminium er en del av løsningen. Store deler av vår produksjon er basert på fornybar energi fra vannkraft, og vi sparer miljøet når vi resirkulerer og gjenbruker metallet. Derfor mener vi at aluminium er fremtidens metall.
Mennesker en ressurs
Etter militæret valgte Knut-Harald å studere ved NTNU i Trondheim i fem år. Mye tung matematikk ble en stor overgang for ham.
– Men vi var mange studenter i samme situasjon som hjalp hverandre, sier han.
Han valgte retningen Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk).
– Jeg kan litt mindre enn rene økonomer og ingeniører, men har til gjengjeld flere ben å stå på. I min klasse var vi omtrent halvparten jenter og gutter, forteller han.
På universitetet var Hydro tydelig tilstede, blant annet gjennom et forskningssamarbeid med NTNU.
– NTNU-studentene er veldig attraktive i arbeidsmarkedet, forteller Knut-Harald.
I dag har han en konkurransedyktig lønn, og forventningene til arbeidsplassen er allerede langt på vei oppfylt. Hos Hydro opplever han at de ansatte er like viktige som naturressursene. Selskapet fokuserer på å skape verdier – også gjennom menneskene.
– Jeg har allerede deltatt på fem kurs, og er med i Hydros ”Graduate Program” for nyutdannede. På en samling ble jeg kjent med Hydro-ansatte fra hele verden.
På samlingen fikk Knut-Harald og kollegaene lære mer om selskapet. Det er nå over 100 år siden Kristian Birkeland, Sam Eyde og Marcus Wallenberg la grunnlaget for det som skulle bli Hydro. Birkeland pryder nå dagens 200- kroneseddel. Knut-Harald synes Hydros historie er fascinerende.
– Vi lærte hvordan Hydro i lang tid har formet samfunnet og samtidig tatt et stort samfunnsansvar, forteller han.
Internasjonalt miljø
Hydro har i dag 13.000 ansatte i 50 land, 4.000 av dem i Norge, og har virksomhet på alle kontinenter. Arbeidsspråket er engelsk. Knut-Harald liker tanken på at Hydro gir muligheter internasjonalt.
– I min avdeling er det fl ere som har jobbet i utlandet, og har fått god hjelp til å få et hyggelig utenlandsopphold, sier han.
Ute i felten
25-åringen gleder seg til å gå på jobb hver dag. På en vanlig arbeidsdag samles han og kollegaene til et morgenmøte. Etter en orientering fra analytikerne, fatter avdelingen kommersielle beslutninger i kraftmarkedet.
– Det skjer mye i kraftmarkedet nå. Det er mye å ta stilling til, og viktig å finne den beste balansen mellom markedene. Det blir også en del reiser til Hydros kraftverk i Sogn, Suldal og Telemark.
– Dersom været tillater det, prøver vi å få med oss en topptur på reisen. Når vi er ute i felten og ser på kraftstasjonene blir jeg fort ydmyk. Da ser jeg dimensjonene fra diagrammene, hvor stort det egentlig er.
