Sam Eyde, en av Norsk Hydros grunnleggere, og selskapets første generaldirektør, her avbildet på Notodden i 1908.

Gjennom det hele har tre kjennetegn forblitt uforandret: entreprenørskap, innovasjon og en bevisst forvaltning av bærende verdier. Disse trekkene ligger til grunn for dagens Hydro.

Starten

Reisen tok til i 1903, da to nordmenn, ingeniøren og gründeren Sam Eyde og fysikkprofessor og oppfinner Kristian Birkeland, utviklet en metode for å bruke elektriske kraft til å binde luftens nitrogen.

Dette var en del av en industriell revolusjon som, ironisk nok, hadde bidratt til befolkningsvekst, men som ennå ikke hadde skapt et fungerende system for landbruk i industriell skala. Ved å ta i bruk Norges store vannkraftressurser var det mulig å fremstille nitrogengjødsel industrielt og til en overkommelig pris.

Industrigigant

Da Hydro ble grunnlagt 2. desember 1905, hadde Norge nettopp vunnet sin suverenitet, men landet var et av de fattigste i Europa.

Aksjekapitalen i Hydro var for det meste fransk, noe svensk og bare i liten grad norsk. Den svenske bankmannen Marcus Wallenberg ble selskapets første styreleder og kom til å ha denne posisjonen i 37 år. Selskapet ble ganske snart et av de toneangivende i Norge.

Fra starten var Hydros industrielle virksomhet og kraftproduksjon konsentrert til Telemark. Både første verdenskrig, handelshindringer og skiftende markedsforhold stilte selskapet overfor store utfordringer. Fra midten av 1920-tallet var det påkrevd å ta i bruk ny teknologi for å fremstille nøkkelproduktet ammoniakk. Depresjonen på 1930-tallet var også en vanskelig tid.

Turbulente krigsår

I kjølvannet av den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 ble Hydro involvert i flere store tyske industriprosjekter, og mange av selskapets anlegg ble utsatt for allierte angrep. Blant aksjonene som ble gjennomført, er trolig sabotasjeaksjonen mot tungtvannsanlegget ved Rjukan i 1943 den mest kjente.

Etterkrigsår med vekst

Etter krigens slutt gikk Hydro i gang med et offensivt gjenoppbyggingsprogram. Gradvis utviklet selskapet seg til et moderne industrielt konglomerat, med virksomheter innenfor plast, olje og gass og lettmetaller. På 1970-tallet begynte Hydro også å ekspandere internasjonalt.

På 1980- og 1990-tallet ble selskapets aluminiumvirksomhet og aktiviteter innenfor olje- og gassutvinning ytterligere utvidet. I 2004 ble gjødsel- og industrigassvirksomheten skilt ut som et eget selskap – Yara International.

Modige grep

Flere forandringer skulle komme. Sirkelen ble sluttet i 2007, da Hydro tok et av de modigste grepene i sin restrukturering; sammenslåingen av olje- og gassvirksomheten med Statoil.

Tilbake står det nye Hydro: et globalt, integrert aluminiumselskap.