Hydro sliter med markedsnedgang, handelsbarrierer og arbeideruro. Under andre verdenskrig okkuperer Tyskland Norge, og og selskapets ledelse lar seg friste til å innlede et fatalt samarbeid. Mange blir drept når allierte går til angrep på flere av Hydros produksjonsanlegg.
Fra Rjukan i Øvre Telemark til Herøya i Nedre Telemark er det litt mindre enn 160 kilometer. Jernbaneforbindelsen mellom Rjukan og Notodden og videre til Herøya ble lenge – og med god grunn – betegnet som "livsnerven" i Norsk Hydro.
Om 1920-årene var vanskelige, både internasjonalt og i Europa, så var 30-årene til dels enda vanskeligere. For å forstå hvordan Hydro kunne manøvrere gjennom depresjonens tiår, må vi først trekke noen linjer tilbake til 1920-tallet.
1920-årene og begynnelsen av 30-tallet var en politisk urolig tid med til dels alvorlige arbeidskonflikter. Den største kom i 1931 i forbindelse med den store internasjonale økonomiske depresjonen.
Så tidlig som i 1939 sikret Hydro seg arealer vest for Langesund i Nedre Telemark for at selskapets ansatte skulle få mulighet til friluftsliv og rekreasjon. Hydrostranda ble stedet kalt. I dag er det 80 hytter der.
Hydro så for seg en framtid med produksjon av metall. Tilgang til vannkraftressurser i Norge ga muligheter. Men starten skulle bli dramatisk og helt annerledes enn det som var tenkt.
I en hydrogenfabrikk på en berghylle på Vemork i hjertet av Telemark, dryppet det tungtvann, dråpe for dråpe – slik det hadde gjort siden høsten 1934. Denne fabrikken var ikke som andre fabrikker.
