Gjennom leveranser av plantenæring og agronomisk rådgivning er Hydro en av de viktigste leverandørene av innsatsmidler til Europas matbord.
 |
|
Etter andre verdenskrig var knapt noe viktigere enn å sikre en tilfredsstillende matforsyning og å få fart på industriproduksjonen i Europa. Hydro har bidratt til begge deler. På 1980-tallet styrket selskapet sin posisjon som leverandør av plantenæring.
|
Dagens bilde av matforsyning og matkvalitet har ikke kjennetegnet Europa gjennom hele det 20. århundre. Etter andre verdenskrig var det underskudd på det meste – også mat. For myndighetene var knapt noe viktigere enn å sikre en tilfredsstillende matforsyning og å få fart på industriproduksjonen. Hydro har bidratt til begge deler og har bygd opp sin posisjon – tiår for tiår.
Skulle både industri og landbruk styrkes etter 1945, var det også nødvendig å avgi arbeidskraft fra landbruket til industrien. Et mer effektivt landbruk krevde mer bruk av maskiner, bedre redskaper og mer bruk av blant annet industrielt framstilt plantenæring.
Høyere matproduksjon skulle også sikre rimeligere mat til forbrukerne. Med opprettelsen av Det europeiske fellesskapet (EU i dag) kom også tanken om en overnasjonal organisering av landbruksmarkedet. Resultatet er etter hvert konkretisert i en felles landbrukspolitikk; Common agricultural policy (CAP).
Målene kom klart til uttrykk i Romatraktaten: øke produktiviteten i landbruket; sikre en rimelig levestandard for landbruksbefolkningen, stabilisere markedene, garantere sikre forsyninger, sikre mat til rimelige priser.
Etter hvert er den felles landbrukspolitikken blitt stadig viktigere for landbruket i Vest-Europa. Men økende selvforsyning gav etter hvert et betydelig overskudd av jordbruksprodukter. Fra midten av 1980-tallet gikk signalene i retning av å dreie mot å redusere overskuddsproduksjonen, redusere de økonomiske overføringene til landbruket og redusere de skader som landbruket påfører miljøet.
Hydro satset da andre tvilte
Ikke så rart at framtiden kom til å virke usikker for gjødselindustrien i Europa. Mange produsenter fikk økende problemer med lønnsomheten. Behovet for omstilling og effektivisering økte.
Hydro hadde vært i bransjen siden begynnelsen av århundret og holdt fast ved en offensiv strategi, både gjennom 1980- og 90-tallet. 1980-årene ble det tiåret da Hydro tok spranget fram til den ledende posisjonen blant Europa produsenter av mineralgjødsel. I løpet av vel ti år gjennomføres en rekke oppkjøp, effektivisering og bygging av nye anlegg.
Nederland, Sverige, England, Tyskland, Frankrike
Opptakten kom i 1979 med overtakelsen av det nederlandske selskapet NSM. To år senere kjøper Hydro 75 prosent av eierinteressene i Supra AB i Sverige. I 1982 overtar Hydro Fisons gjødselvirksomhet i England og får aksjemajoritet i Korn- og Foderstofkompagniet, Danmark. I 1985 følger overtakelsen av det tyske selskapet Veba. Året etter overtar Hydro 80 prosent av eierinteressene i det franske gjødselselskapet Cofaz. Fra 1989 blir Hydros markedsoperasjoner i Vest-Europa i økende grad samordnet fra en ny enhet i Brussel.
 |
|
Mot slutten av 1980-tallet ble Brussel det viktigste administrative senter for Hydros engasjement som leverandør av innsatsmidler til det europeiske jordbruket.
|
Mye penger ble brukt på å kjøpe anlegg, men samlet brukte Hydro mer penger på å fornye eksisterende anlegg og bygge nye. Alt i alt gav dette en ledende posisjon markedene i Vest-Europa.
Også utenfor Europa ekspanderer Hydros gjødselvirksomhet sterkt. Oversjøiske datterselskaper, nye salgskontorer og etablering av terminaler brukes som virkemidler for å bygge ut virksomheten.
I 1988 hadde Trygve Refvem overtatt som leder for Hydros gjødselvirksomhet. De fleste større oppkjøp var allerede foretatt. Hydro var inne i en fase hvor den viktigste oppgaven var å få de nye enhetene til å fungere som én enhet, effektivisere, skjære kostnader og fornye anlegg.
Europeisk tankegang
- På kort sikt kunne vi ganske sikkert ha tjent mer penger ved finansplasseringer, men kortsiktig fortjeneste er ikke vårt hovedanliggende, uttalte Refvem høsten 1990.
Han kunne også tegne et bilde av et framtidig EUs indre marked – fra 1993: - På gjødselsiden har vi på mange måter allerede et pan-europeisk marked. EUs indre marked vil gi oss en friere konkurranse og nye muligheter, blant annet på distribusjonssiden. Disse utfordringene vil kreve en sterk europeisk tankegang, framholdt Refvem.
1990-tallet skulle komme til å by på nye runder med krevende tilpasning og omstilling, blant annet som et resultat av Sovjetunionens sammenbrudd og betydelig salg av gjødselprodukter til lave priser fra land i Øst-Europa til markedene i Vest-Europa.
Hydro Agri har holdt fast ved sin posisjon i EU-området og har ført videre den ekspansive linjen i markedene utenfor Europa – fram mot en posisjon hvor man er alene om å tilby plantenæring, så vel som agronomiske tjenester, på alle fem kontinenter
