Helter fra Telemark med tungtvannstønne til USA
 FULGTE TØNNA: Dykkeren Jonny Skogstad (rett bak tønna) var en av entusiastene som hadde fulgt tungtvannstønne nummer 26 fra den senkede fergen "Hydro" helt til endestasjonen ved krigsmuseet i New Orleans. |
| |
(23. nov. 2006) I 1943 og 1944 gjorde de allierte alt for å få dem fjernet fra jordens overflate. Nå er en av tungtvannstønnene fra den senkede fergen Hydro en stor attraksjon på National World War II Museum i New Orleans i USA.
Det er en merkelig historie – full av bomber og sabotasje, atomkappløp, dypvannsdykking, teknologiutvikling og heltemot. I vide kretser har den gjort Telemark mer kjent enn Norge og en gjeng norske sabotører til de største heltene under andre verdenskrig.
Historien inneholder alle de ingredienser som skulle til for å få Hollywood på banen med Kirk Douglas i hovedrollene. De siste årene har dessuten en ny filmatisering av kampen om tungtvannet gått verden over, denne gang i populærvitenskapelig form. Filmen er vist flere titall ganger på National Geographic og har vært en slager på en av de mest tilgjengelige fjernsynskanalene i USA.
Sist helg var en liten gjeng norske helter på ny i hovedrollen – denne gang på verdens største museum knyttet til andre verdenskrig, National World War II Museum i New Orleans.
 ATTRAKSJON: Direktør Gordon Mueller ved WWII-museet i New Orleans avduker den rustne tønna som skal bli en ny attraksjon ved museet. |
| |
Likevel var de nærmest som statister å regne sammenliknet med den rustne og bulkete tønna som ble høytidelig avduket og tilegnet en hedersplass i museets framtidige paviljong om Hitler og kampen om atombomben.
Historien om tungtvannssabotasjene var en del av barnelærdommen for godt voksne nordmenn. De fleste av oss har latt det bli med det, men ikke ingeniøren Thor Olav Sperre, dykkeren Jonny Skogstad og marinteknikeren Fredrik Søreide. De ville ha svar på spørsmålene som fortsatt sto ubesvart.
Det brakte dem 430 meter ned på bunnen av Tinnsjøen, til fergen "Hydro" som noen av tungtvannssabotørene senket ved hjelp av en sprengladning og en vekkerklokke i 1944.
På det tidspunktet hadde Hydros anlegg for framstilling av tungtvann allerede vært sabotert, bombet – og satt ut av spill. Om bord i fergen var de siste 29 tønnene med tungtvann fra Hydros produksjon på Rjukan som de allierte fryktet skulle gjøre Hitler til atombombens gudfar.
Det ble han ikke. Hitler fikk riktig nok tak i litt tungtvann, men ikke tønnene som ble liggende på bunnen av Tinnsjøen i 60 år. De fleste av dem er ødelagt og vil bli liggende i bunnslammet i innsjøen, som er dypere enn den er bred.
Tønne nummer 26 av de 29 kom først til Tinnsjøens overflate igjen i 2004.
Lørdag 18. november ble den høytidelig avduket mens den populærvitenskapelige filmen om "redningsaksjonen" ble vist på en kjempeskjerm. Publikum jublet - og Hydro ble behørig takket for den storslagne donasjonen.
 SPENNENDE HISTORIE: Ingeniøren Thor Olav Sperre, dykkeren Jonny Skogstad og marinteknikeren Fredrik Søreide ville ha svar på spørsmålene som fortsatt sto ubesvart. Det brakte dem 430 meter ned på bunnen av Tinnsjøen, til fergen "Hydro" - og derfra til National World War II Museum i New Orleans. |
| |
Amerikanerne "kan" museer. Og annen verdenskrigsmuseet i New Orleans – D-day Museum, som det også kalles – er ikke bare verdens største i sitt slag. Det er en del av Smithsonian-systemet som inkluderer flere av de aller mest attraktive museene i verden.
Gjennom en utvidelse som den amerikanske Kongressen allerede har bevilget noen hundre millioner dollar til, skal det i løpet av noen få år bli fire ganger så stort som i dag. Og i en av de nye paviljongene vil "tønna fra Hydro" få hedersplassen.
De tre norske entusiastene bak tungtvannstønna lyser om kapp med blitzlampene. Det som begynte med noen spredte tanker og spørsmål om det kunne være mulig å lokalisere vraket av den gamle jernbanefergen en gang i 1980-årene, har ikke bare brakt Thor Olav Sperre, Jonny Skogstad og Fredrik Søreide til USA. Erfaringene fra Tinnsjøen har ført dem ut i prosjekter over store deler av verden.
For Sperre har det dessuten lagt grunnlaget for en sterkt spesialisert utvikling og produksjon av undervannsfartøyer – i et av de gamle byggene ved Hydros aller første fabrikkanlegg, på Notodden. Det største prosjektet de har gjennomført hittil, faktisk det største i sitt slag i verden, var kartleggingen av havbunnen der rørledningen fra Ormen Lange-feltet til Aukra skulle gå.
| 