Fullfører metallkretsløpet ved aluminium-kluster i Neuss

 

OMSMELTING: Operatør Markus Ahrentropp foran den nye omsmelteovnen med pumpe. (Foto: Halvor Molland)

 

(22. nov. 2006) En idé, en pumpe, et par utholdende ingeniører - og dermed kunne Hydro i Neuss fullføre metallkretsløpet og forsterke sitt nære forhold til de nærliggende valseverkene i Neuss og Grevenbroich.

PUMPE: Flytende metall blir pumpet fra ovnen (firkantet kammer) til et sirkulært rom der skrapmetall blir matet inn i metallstrømmen og smelter før det kommer inn i hovedkammeret i ovnen.

 

Hydros støperi i Rheinwerk Neuss kan nå årlig smelte om nærmere 22.000 tonn folieskrap fra verket i Grevenbroich. – Det gir mening rent økologisk, og det forbedrer vår konkurranseposisjon, de høye strømprisene tatt i betraktning, sier fabrikksjef Bernhard Eich. 

Årlig produserer Hydro 224.000 tonn primæraluminium ved Tysklands største elektrolyseverk i Neuss. Imidlertid leverer støperiet ved verket hele 320.000 tonn valseblokker til Alunorf, som på sin side leverer aluminiumkveiler til Hydros folievalseverk i Grevenbroich.

Vanligvis må støperiet kjøpe det overskytende volumet som kostbart kaldt metall. Som et sparetiltak har derfor et team med ingeniører ledet av prosjektleder Michael Jordan nærmest dag og natt arbeidet med å finne en løsning for å kunne anvende det verdifulle produksjonsskrapet fra valseverket i Grevenbroich.

Til nå har man knapt kunnet smelte om det seks mikrometer tynne foliemetallet som Hydro leverer fra Grevenbroich til anvendelse i emballasjeindustrien.

ELEKTROMAGNETISME: Vortex-pumpen benytter elektromagnetiske prinsipper for å få metallet til å strømme fra ovnen til kammeret der skrapmetallet blir matet inn.

 

Problemet er at det danner seg et oksidsjikt på overflaten av folien som virker som en slags isolasjon. I tillegg har sammenpresset folie en tetthet som er vesentlig lavere enn flytende metall. I smelteovnen ble derfor foliemetallet liggende på overflaten, og den tynne folien brant opp i stedet for å smelte.

Ingeniørene i Neuss kom derfor på ideen om å bruke en elektromagnetisk pumpe, som gjør at flytende metall kan sirkulere med stor hastighet. Det roterende metallet skaper en virvelstrøm inne i pumpen, som følgelig har fått navnet ”Vortex” (virvel).

Når de 40 x 40 centimeter store sammenpressede blokkene kommer i smelteovnen, presser tyngdekraften folieavfallet inn i virvelstrømmen og ned under overflaten av det flytende metallet, hvor det skapes turbulensstrømmer. I denne roterende metallstrømmen blandes så folieblokken med det andre metallet og smelter perfekt.