– Jo, dette tar seg godt ut. Både de konkrete tiltak og det faktum at løsningene er blitt til gjennom et konstruktivt samarbeid, gjør meg glad. Dette er ”vinn-vinn-vinn”, kommenterer konserndirektør Jørgen C. Arentz Rostrup, leder for Hydros energivirksomhet, etter en befaring langs deler av Måna.
Han framholder at ikke bare Hydro og Tinn kommune har grunn til å være tilfredse:
 |
| FØR: Dette bildet ble tatt i januar og viser et nærmest tørt elveleie. Slik har det tidligere vært store deler av året for elven Måna gjennom Rjukan. |
– Jeg tør si at dette er ”vinn” også for regulerende myndighet. NVE har ikke alltid behov for å utøve alle sider som omfattes av deres myndighet, og har derfor grunn til å glede seg når øvrige parter på en enklere og raskere måte kan finne løsninger som alle kan stille seg bak. For Hydro betyr det mye at vi overfor Tinn kommune har en sterk relasjon som vi skal ivareta både i dag og i en langsiktig framtid.
Teknisk gode løsninger
En levende elv betyr også en sikret minstevannføring. Rostrup legger til at han er imponert over hvordan de tekniske løsningene er blitt utformet med forståelse for vann, stein og landskap. Vannføringen er begrenset, uten å komme i konflikt med et godt visuelt inntrykk, fremholder han.
Tersklene gir liv til Måna på strekningen Mæland-Kirkesvingen og dekker dermed viktige deler av Rjukan sentrum. I tillegg til at det for første gang er sikret en minstevannføring i elva, vil også turister og andre være sikret vannføring i Rjukanfossen noen dager hvert år.
 |
| ETTER: I dag sørger de nyanlagte tersklene i elven for å lage vannspeil. Også andre forskjønnende tiltak er utført. |
Tersklene i elva og gangstien langs Måna er blitt svært godt mottatt. Ordfører Erik Haatvedt nølte ikke med å betegne disse tiltakene som et miljøløft for Rjukan.
Full tilslutning fra Tinn kommune
Det var i forbindelse med behandlingen av den såkalte Møsvatn-konsesjonen at NVE oppfordret konsesjonshaverne til å gå i dialog med Tinn kommune. Som en del av sin uttalelse om konsesjonen hadde kommunen satt fram en rekke krav. Avtalen, som er inngått mellom konsesjonshaverne og Tinn kommune, har også fått enstemmig tilslutning i kommunestyret i Tinn.
– En del av tiltakene som vi iverksetter, er av estetisk natur. Andre tiltak er mer av biologisk karakter og tar sikte på å gjøre det mulig for fiskebestanden i Tinnsjøen å reprodusere seg, forklarer Pål Thorud, leder for Hydros kraftproduksjon i Telemark.
– Det handler om et spekter av tiltak, så som å konsentrere strømmen i elva ved hjelp av grusøyer, utlegging av blokker og ombygging av eksisterende terskler, sier han.
En gang en god ørretelv
Etter reguleringsinngrep har Måna bare restvannføring, og den nedre del av elva er lagt i kanal. Dette har hatt negative konsekvenser for leveforholdene for blant annet ørret, som er den dominerende fiskearten. Som et kompenserende tiltak er det gjennom mange år blitt satt ut fisk, men andelen av overlevende fisk er lav.
– Måna var i tidligere tider en svært god fiskeelv. I noen grad skal det være mulig å gjenskape naturlige forhold i elva. Dette vil ta tid, men vi må begynne å bevege oss i den retningen, sier Thorud.
Et annet tiltak som det også er enighet om, er å åpne Skarfossdammen nedenfor Frøystul for allmenn ferdsel. Det vil gi allmennheten vesentlig lettere tilgang til store og attraktive friluftsområder.
