Avtalen om forskningssamarbeidet ble nylig undertegnet i Norges ambassade i Tokyo. Kompetanseprosjektet har en økonomisk ramme på 10 millioner kroner og skal gå over fire år.
På norsk side omfatter avtalen Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), forskningsorganisasjonen SINTEF og Norges Forskningsråd, foruten Hydro. Japanske samarbeidspartnere er Toyama University og Tokyo Institute of Technology.
 |
| SAMARBEID: Hydro driver et utstrakt samarbeid med ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner, ikke bare i Norge. (Foto: Dag Jenssen) |
Sette kloke hoder sammen
– NTNU, SINTEF og Hydro har over lengre tid hatt et nært samarbeid om forskning på aluminium. Vi har i felleskap kjørt mange nasjonale prosjekter og har deltatt i flere EU-prosjekter. Å utvide horisonten mot Japan er en naturlig videreutvikling av vårt forskningsnettverk mot Asia, sier forskningsdirektør Helge Jansen i Hydro.
– I dag er det viktig å se hele verdikjeden under ett og sette kloke hoder sammen for å øke kompetansen på viktige og krevende områder, som for eksempel resirkulering av aluminium, sier han.
 |
| FoU: – Samarbeidet gir oss innpass hos akademiske miljøer med komplementær kunnskap og utstyr i verdensklasse, sier Helge Jansen, forskningsdirektør i Hydro. (Foto: Gisle Nomme) |
– Gjennom våre nære samarbeidspartnere NTNU og SINTEF får vi innpass hos andre akademiske miljøer med komplementær kunnskap og utstyr i verdensklasse.
Mye å lære av hverandre
Japansk industri er ikke direkte involvert i prosjektet, men deltar via sine gode kontakter mot de to japanske universitetspartnerne.
Prosjektleder og professor Randi Holmestad ved NTNU mener denne typen prosjekter er viktige for såvel industrien som for akademia; både for å øke kompetansen knyttet til utvikling av nye og bedre aluminiumlegeringer, for å øke erfaringsbredden og se utfordringer og muligheter fra litt andre sider.
– Jeg gleder meg til å komme i gang, jeg ser allerede at vi har mye å lære av hverandre, sier hun.
Seniorrådgiver Tor Einar Johnsen i Norges Forskningsråd påpeker at slike bilaterale programmer både er grunnleggende og industrirettede på samme tid.
– Dette er med på å styrke allerede gode norske kunnskapsclustere og vil bidra til økt rekrutteringen til de aktuelle områdene, sier han.
