Sagas portefølje i Libya bestod i hovedsak av eierandeler i to felt; Mabruk (eierandel 25 prosent) og Murzuq (eierandel 8 prosent).
I perioden forut for Hydros overtakelse arbeidet Saga med sikte på å få tilgang til et større utforskningsareale som operatør. Som et ledd i dette var det inngått avtaler i januar 1999 om konsulentbistand som forutsatte betaling av betydelige beløp. Da Hydro ble kjent med disse forholdene, valgte Hydro å avslå tilbud om tilgang til utforskningsarealet, blant annet fordi man ikke kunne forsikre seg om at konsulentavtalene var i overenstemmelse med Hydros etiske retningslinjer. Som ledd i avvikling av avtaleforholdene og etterfølgende arbeid med sikte på å selge den samlede virksomheten i Libya, betalte Hydro i løpet av 2000 og 2001 forpliktelser på til sammen $6,85 millioner som Saga hadde påtatt seg under konsulentavtalene.
Den omtalte salgsprosessen førte imidlertid ikke frem. Etter en grundig behandling vurderte Hydro at det var realistisk å kunne videreføre virksomheten innenfor rammene av Hydros etiske regelverk. Arbeidsforholdene i Libya har senere utviklet seg positivt og gitt grunnlag for økt aktivitet i landet. I 2006 innførte Libya et nytt og åpent lisenssystem i tråd med internasjonale retningslinjer.
Som vanlig i lisenssamarbeid ble det sendt fakturaer for dekning av løpende utgifter fra operatørene til lisenshaverne. I august 2002 mottok Hydro en faktura fra operatøren på Murzuq på $900.000. Da Hydro ikke kunne forsikre seg om at betaling ville være i samsvar med Hydro etiske regelverk, ble kravet avvist. Hydro har konstatert at det ble betalt en lignende faktura på $300.000 i desember 2000.
StatoilHydro og Hydro vil samarbeide om å frembringe dokumentasjon og informasjon som er nødvendig for å få frem fakta i saken.
