Forskning og utvikling gir økt konkurrensefordeler
Forskning og utvikling er et område hvor Hydro har høy kompetanse. Sterk konkurransekraft i bransjen, men også en viktig kunderessurs i utviklingen av framtidas løsninger og produkter innen aluminium.
 |
| Hans Ivar Laukli, ansvarlig for forskningsgruppen ved FoU-senterett på Sunndalsöra, ved et scanning elektronmikroskop som bl a benyttes for undersökelse av ulike partikkeltyper i aluminium. |
Noen av områdene hvor Hydro har sin store styrke er innen forskning, utvikling og teknologi.
– Her har Hydro gjennom en årrekke opparbeidet kompetanse langs hele verdikjeden, sier Roar Ørsund, leder av Forskning og Teknologiutviklingssenteret
(RTD) og Hycast, Hydros selskap for utvikling av støpeteknologi, begge lokalisert på Sunndalsøra.
– Forskning og utvikling er også et viktig verktøy i forretningsutvikling. Sammen med våre kunder utvikler og forsterker vi bruken av aluminium i de segmentene vi er inne i. Vi samarbeider i dag nært med en rekke kunder og ønsker å utvikle denne kontakten enda mer fordi vi tror at neste generasjons løsninger og produkter best utvikles når våre forskere er i inngrep med kundene, sier han.
Teknologiutvikling
Teknologiutvikling er først og fremst viktig for å sikre en kostnadseffektiv drift og for å sikre at kundene får produkter med høy og konsistent kvalitet. Støpeteknologien som er utviklet i forskningsmiljøet på Sunndalsøra siden 70-tallet, er patentert.
– At denne teknologien har bidratt til svært god kvalitet, er våre stadig økende markedsandeler de siste årene et godt bevis på. Derfor har Hydro ambisjoner om å videreutvikle smeltebehandlings og støpeteknologien samt teknologi som kan øke bruken av resirkulert metall, sier Ørsund. Ved å ha teknologi og kompetanse langs hele verdikjeden, kan man lettere gjøre modifikasjoner som forbedrer kvaliteten i sluttproduktet, forteller seniorrådgiver Idar Steen ved FoU-senteret på Sunndalsøra. I praksis betyr dette at når en kunde har spesielle krav enten til et produkt eller en prosess, så har Hydro kunnskap om akkurat hvor man bør gå inn i verdikjeden for å gjøre de nødvendige tilpasninger enten det er på produkt eller på teknologisiden. Det kan være krav til designendringer eller ulike egenskaper som styrke, formbarhet, eller overflateegenskaper. Han forteller at neste generasjon pressbolt nå er under testing. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Hycast og FoU-senteret og et godt eksempel på at vi i Hydro har kontroll på alle ledd frem til sluttkunden - fra utvikling av legering, utstyrskonsept, industrialisering av utstyret, drift støperi og etterbehandling som ekstrudering og valsing. Ved å utnytte vår ”know how” på denne måten har vi muligheten til å skreddersy produkter etter kundenes behov.
Hvordan utnytte vår ”know how” ?
– Vi er opptatt av å ha en sterk link inn mot våre interne salgs og markedsorganisasjoner samt Hydro’s kunder. På denne måten sikrer vi at vår forskning er relevant for våre kunder og kunders-kunder, forteller Hans Ivar Laukli og Trond Furu, henholdsvis leder av forskergruppen og seniorrådgiver for støpte produkter ved FoU-senteret på Sunndalsøra (RTD). I praksis betyr dette at det arbeides med å utvikle legeringer som gir optimale produktegenskaper til lavest mulig pris (det vil si mest mulig kostnadseffektive prosesser). De er opptatt av at kundene skal ha konkurransefortrinn ved å kjøpe Hydros produkter, og at de skal føle at de får reell og verdifull service fra Hydro. På denne måten bidrar Hydros ”know-how” innen forskning, utvikling og teknologi i stor grad til en styrket markedsposisjon både for oss og våre kunder.
Tenker resirkulering og miljø
Hydros støpeteknologi og materialkompetanse er viktige bidragsytere til at selskapets nettverk av omsmeltere rundt i verden kan levere produkter med samme kvalitet som fra produkter av primærmetall. Omsmelteverkene er basert på å benytte prosess-skrap (internt), skrap fra kundene, brukt skrap fra markedet og standard ingot (primær-metall for å justere metallsammensetningen). Med basis i den kompetanse selskapet har opparbeidet gjennom sin omfattende omsmelteaktivitet, men også gjennom resirkulering av brukt skrap helt siden 1992, har Hydro som mål å ta tilbake en stadig større andel av brukt skrap fra markedet og kunne tilby sine kunder i enda større grad kvalitetsprodukter som inneholder en stadig større andel resirkulert metall.
Kompetansenettverk
For å være i forkant innen forskning og utvikling, er Hydros forskningssentre en del av et omfattende, internasjonalt kompetansenettverk. I sentrum for dette nettverket finner vi Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) og Forskningsinstituttet SINTEF. NTNU har fokus på undervisning og grunnforskning og fanger opp ny kunnskap og trender gjennom akademisk samarbeid ved universiteter over hele verden. SINTEFs rolle er å bidra til å bringe basisforskningen til industrielle muligheter gjennom aktivt prosjektsamarbeid med Hydro. Gjennom den nære kontakten med professorer på universiteter med topp teoretisk kompetanse på sine fagfelt og aktivt samarbeid med SINTEF får Hydro’s forskere tilgang på ny kunnskap som tas inn i Hydro’s interne prosjekter og implementeres i forbedring og nyutvikling av prosesser og produkter.
– Aluminiumforskningen som skjer i Norge, har utviklet seg til å bli internasjonalt ledende, sier Laukli og Furu som aktivt arbeider med å utvikle dette kompetansenettverket. De forteller at det bl.a. er gjort SWOT-analyse på hele aluminiums verdikjede for å se hvilke kompetanse forskningsmiljøene i Trondheim må være sterke på, for å være en ideel samarbeidspartner som kompletterer Hydro, og at Hydro er svært fornøyd med hvordan dette fungerer i dag.
– Gjennom et slikt nettverk vet vi hele tiden hva som er status innen et område, og vi vet hvor vi kan hente komplimentær kompetanse. Vi har derfor et meget kompetent apparat for å håndtere forespørsler fra kundene.