– På noen områder må vi være verdensledende. Det gjelder blant annet kostnader per tonn, energieffektivitet, anodeteknologi og celledesign, sier Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg.
Teknologimiljøet i Hydros primærmetallvirksomhet har 120 høyt kvalifiserte medarbeidere ved enheter i Porsgrunn og Årdal i Norge, samt Neuss i Tyskland.
– Nøkkelen til å lykkes i denne bransjen er at vi har et teknologisk konkurransefortrinn, sier forskningsdirektør Knut Austreid. Han og hans medarbeidere holder blant annet på med å klargjøre smelteverksteknologien HAL4e for industriell bruk etter et par års svært vellykket pilottesting i Årdal, samt utvikle neste generasjon celler med høye ambisjoner om ytterligere sterk reduksjon i energiforbruk og utslipp.
Gammelt patent, stadig forbedret
Dagens aluminiumproduksjon er fortsatt basert på Hall Heroult-patentet fra 1886. Siden oppstarten og fram til nå har imidlertid effektiviteten og produktiviteten i aluminiumproduksjonen forbedret seg enormt. Forklaringen er omfattende forskning og utvikling. Hydros teknologi er blant de de mest effektive.
– Vår innarbeidede kunnskap om Hall Heroult-prosessen vil fortsatt utgjøre fundamentet når vi planlegger neste fase i utvikling av smelteverksteknologien. Ved produksjon av aluminium får vi CO2 og varme som biprodukter. De neste grunnleggende endringene av elektrolyseteknologien vil innbefatte:
- Bedre effektivitet og produktivitet i hver enkelt celle
- Lavere energiforbruk og økt gjenvinning av varme
- Reduksjon og fangst av alle CO2-utslipp
Samarbeid og driftsstøtte
Austreid sier at selskapets strategi er å samarbeide med ledende selskaper og institusjoner over hele verden om å utnytte den intellektuelle kapitalen og utvikle neste generasjons aluminiumteknologi.
Teknologiorganisasjonen yter i tillegg driftsstøtte til heleide og deleide smelteverk. Å hjelpe og støtte metallverkene med stadig å forbedre sine resultater er svært viktig.
– Det er viktig at teknologi-organisasjonen har direkte og tett kontakt med verkene for å finne ut hvordan driftsstøtten kan styrkes, sier Knut Austreid.
