- Allerede høsten 2008 trakk ledelsen for Primærmetall oss med i sine overlegninger, basert på de svært negative utsiktene for 2009. I prosjektet “Omstilling Rheinwerk” er de ansattes representanter blitt involvert og holdt oppdatert. Hydros ledelse har underveis behandlet oss på en ordentlig måte og fortsetter å gjøre det,
sider Günther Appelstiel, som er leder for samarbeidsutvalget både for Rheinwerk og for Hydros juridiske enhet i Tyskland. Appelstiel representerer også de ansatte i tilsynsstyret [heter det det? Eller kan vi bare bruke ’styret’? Jeg har sjekket Clue som også oversetter Aufsichtsrat med [tilnærmet] styre. Det gir mer mening for meg, men tysk jus er vanskelig] for Hydro Aluminium Deutschland GmbH.
Lederen for samarbeidsutvalget tror ikke alle muligheter er blitt brukt på ethvert trinn i utviklingen. - Vi mener de store tapene tidlig i 2009 kunne ha vært minimert hvis Hydro i større grad hadde tatt forholdsregler, dvs. allerede i andre halvår 2008. Vel, det er historie nå, sier Appelstiel.
Historien eller endrede markedsforhold har rammet de ansatte i Neuss også før, minnes han: - Vi hadde ganske forferdelige tider i 2005 og 2006 da smelteverkene i Hamburg og Stade ble lagt ned. Fabrikken gjennomførte massive tiltak for å kutte kostnader etter at de tyske kraftprisene for industrien hadde gått til himmels i et liberalisert marked, sett i forhold til de tidligere langsiktige og overkommelige kraftkontraktene.
- Vi tøyde den effektive driften til et absolutt toppnivå. Mine kolleger og jeg har svelget bitre piller og gått med på å redusere lønna. Det var tøft. Så gikk det bedre, også på metallbørsen LME, og gjennom 2007 og frem til sommeren 2008 tenkte vi at vi var gjennom det verste. Utsiktene virket gode.
Men med stupende metallpriser på LME og forverrede kraftpriser fra 1. januar 2009 ble tapene i aluminiumproduksjonen ved Rheinwerk forferdelige: 350.000 euro per dag. – Selvsagt var det helt uakseptabelt, og vi ble alle sjokkert. Men vi følte nok også at Hydro akkurat da ikke hadde en strategi for å overleve. I tillegg var dette en periode med store endringer på ledersiden. Det virket som et ’sluttspill’. Etter flere møter med Hydro-ledere føltes det som om vi var nedlagt, eller i det minste lagt i møllposen, sier Günther Appelstiel.
Det ble viktig å mobilisere allmennheten, media og politikere fra lokalt til nasjonalt nivå for å gi alle en felles forståelse for at umiddelbar hjelp var påkrevet for å avverge en brå nedstengning av verket.
- Jeg tror vi tillitsvalgte har vært svært proaktive i dette, og jeg er virkelig glad for at vi overfor ledelsen holdt fast ved at produksjonen skulle holdes i gang, selv om det skulle være på et lavere nivå, sier Appelstiel.
Alle i Neuss følte lettelse da Hydro besluttet å fortsette en stund til, med en årskapasitet på 50.000 tonn – og håpet steg ytterligere da tyske politikere kort etter forpliktet seg til å jobbe for en utjevning.
- Vel, som en stor kraftkunde har vi tidligere finansiert kraftsubsidier - med hundretalls millioner euro. Så vi fortjener en rimelig behandling nå, og vi håper fortsatt at Tyskland og EU-kommisjonen til sist skal komme opp med en løsning som virkelig hjelper.
Etter den tyske samarbeidsutvalglederens vurdering er det en stor fordel at Svein Richard Brandtzæg er selskapets konsernsjef: - Vi kjenner hverandre godt fra hans tid i Tyskland og i styret for Hydro Aluminium Deutschland GmbH, som har gitt ham dyp innsikt i den tyske situasjonen og som vi tror er til hjelp i beslutningsprosessen. Det er også et åpent og konstruktivt forhold til de tillitsvalgte.
Appelstiel har særlig satt pris på at Hydros ledelse bidro til tett kontakt mellom tyske og norske tillitsvalgte ved å opprette European Works Council – et felles europeisk samarbeidsråd. – For det første har vi ikke bare kommunikasjonsproblemer, men vi har også ulik tilnærming, sier Appelstiel med et smil.
– Etter besøk hos hverandre i Norge og Tyskland har det vokst fram en felles forståelse av de ulike former for ansatte-representasjon. Vi tyskere har en form for medbestemmelse og ansatte-representasjon gjennom samarbeidsrådet som er annerledes enn hos andre. I dag kan vi si at vi står på en felles grunn og sammen arbeider for de ansattes interesser, samtidig som vi ikke skal underslå at vi tilhører et norsk selskap.
Günther Appelstiel føler seg sikker på to forhold: - For det første at vi sitter i samme båt som våre norske kolleger, fordi en EU-kjennelse for kostnader til kraft og klimagassutslipp er mer og mer sannsynlig for vår industri og at dét etter hvert også vil påvirke metallverkene lenger nord. For det andre; Hydro, som et fokusert aluminiumselskap, har vist at man ikke bare har tenkt å stenge vårt verk. Men Hydro og vi trenger nå bedre økonomiske vilkår og bedre resultater for å kunne sikre framtiden for Rheinwerk.
