”Næringslivet bør samarbeide tettere med humanitære organisasjoner! Det bedriftene omtaler som ”nye markeder” er ofte godt kjente omgivelser for frivillige organisasjoner som over lang tid har tilegnet seg verdifull lokal og nasjonal kunnskap. Hydros bevisste forhold til samfunnsansvar kommer nå til uttrykk gjennom forventninger i lokalsamfunnet når selskapet går inn i nye prosjekter i Brasil”.
Anne Kristin Sydnes, utenlandssjef i Kirkens Nødhjelp 2008-2010
 |
| Anne Kristin Sydnes (Foto: Kirkens Nødhjelp) |
- Bedriftenes samfunnsansvar har lenge vært et viktig felt for Kirkens Nødhjelp, som både arbeider med langsiktig utvikling, nødhjelp og beslutningspåvirkning (advocacy). Samfunnsansvar (CSR) kommer inn på flere måter her. Å bekjempe fattigdom forutsetter økonomisk utvikling, næringsutvikling må skje på en slik måte at det skaper arbeidsplasser, og næringsutviklingen må foregå på anstendige premisser. Det aller viktigste er måten man driver virksomheten på, påpeker Anne Kristin Sydnes, som nå er konsulent for blant annet Kirkens Nødhjelp og engasjert i prosjekter innenfor samfunnsansvar-området .
Hun understreker at Kirkens Nødhjelp følger Hydros utvidete engasjement i bauxitt og alumina i Brasil med særlig interesse. Hydro går her fra å være minoritetseier til å bli hovedaksjoner i fire selskaper, alle med tilknytning til delstaten Pará.
Anne Kristin Sydnes har et mangeårig engasjement innenfor samfunnsansvar (Corporate social responsibility). Hun arbeidet i seks år med dette området i Statoil, har jobbet for FN med samarbeid med næringslivet og hadde også disse problemstillingene med seg da hun var utviklingsminister i den første Stoltenberg-regjeringen.
Skal bidra aktivt til utvikling
- Over tid ser vi flere interessante endringer, fremholder hun. - Det er forståelig at bedrifter har øynene rettet mot sin egen bunnlinje. I sammenheng med dette er de også opptatt av å unngå negativ påvirkning på samfunn og miljø og følgene av det. Men dette er etter hvert blitt et for snevert perspektiv. Det er også blitt bredere forståelse for at man faktisk skal engasjere seg for å fremme gode ringvirkninger i samfunnet, både på mikro- og makro-nivå. Dette er en positiv utvikling, blant annet fordi det vanligvis handler om sårbare kontekster når man investerer i land i sør, påpeker hun.
Gjør det som er rett!
- En av utfordringene er å kunne omsette policy, etiske retningslinjer, systemer for risikohåndtering med mer i praktisk handling når man skal operere i et nytt land – i en ny kontekst. Vi ser tydelig at selskapenes ansatte ønsker at bedriften skal ”gjøre det rette”. Det veier tungt i forhold til motivasjon og rekruttering og oppfattes som fornuftig i et risikoperspektiv. Å dele kunnskap er her en nøkkel. Samarbeid med blant annet humanitære organisasjoner vil være svært nyttig, for eksempel for å få til en god dialog med lokale interessenter.
For lokalbefolkningen i områder med ny industrivirksomhet eller i områder med sterkt negative erfaringer fra slik virksomhet handler mye om angst og usikkerhet rundt endringer som skal komme eller om hvorvidt og hvordan skader kan rettes opp. En organisasjon som Kirkens Nødhjelp har lang tradisjon for å jobbe gjennom lokale og nasjonale organisasjoner – nettverk som er gode aktører for det sivile samfunn, og som kan bidra til å identifisere gode og akseptable løsninger på dilemmaer og interessekonflikter, sier Sydnes videre.
Nøkkel i åpen dialog
- Vi ser at Hydros forsterkede engasjement i Brasil innebærer store utfordringer, men også mange gode muligheter. Noen brasilianske selskaper er svært dyktige når det gjelder å utøve samfunnsansvar, men mange er svake, ikke minst når det gjelder åpenhet og dialog. Og behovet for åpenhet og dialog er påtrengende i den grad industrivirksomhet er forbundet med store miljøutfordringer, slik tilfellet er for Hydros engasjementer i Brasil. Men jeg må også si at bildet er sammensatt. Mange uttrykker optimisme når nye selskaper gjør sin entré og kommer på banen med høyere standarder for miljø og samfunnsansvar.
Brasil er i dag et hovedområde for norske investeringer. Gjennom et systematisk samarbeid med solide organisasjoner i sivilsamfunnet, kan norske selskaper demonstrere høye standarder på miljø- og CSR-området. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til å styrke norske selskapers konkurranseposisjon i Brasil. Det vil være fornuftig for Hydro å bruke organisasjoner som Kirkens Nødhjelp som en ’broker’ som sammen med sine lokale partnere kan organisere for eksempel interessent-dialoger. Det vil både redusere risiko og bidra til resultater i tråd med Hydros prinsipper og retningslinjer.
Bare arbeidsseire gjelder!
- Hydro og andre norske selskaper har i stor grad etablert prinsipper og retningslinjer for å kunne ivareta sitt samfunnsansvar. Utfordringen ligger i å bli bedre til å se mulighetene for hvordan dette kan gjøres i praksis. Jobb i verdikjeden - mot partnere, leverandører og underleverandører. I forhold til korrupsjon er mye blitt rettsliggjort og gir klare føringer. Når det derimot gjelder å møte lokalbefolkningen, er det mye et spørsmål om holdninger. Kunnskap om lokale forhold forutsetter at man kommer seg ut av kontorene, lytter og ser – og ikke minst at man trekker på kompetansen i frivillige organisasjoner som ofte vil være tett på problemene i lokalsamfunnet. Dette er et område helt uten noen form for ”quick fix”. Her er det kun solide arbeidsseire som gjelder! sier Anne Kristin Sydnes.
(Anne Kristin Sydnes er varamedlem til Hydros bedriftsforsamling)
