- Vi utfordrer Hydro til å engasjere seg i enda flere prosjekter for lavere utslipp fra aluminiumproduksjonen. Samtidig er vi bekymret for denne industriens posisjon i Europa, helt enkelt på grunn av det vi vil kalle en misforstått europeisk klimapolitikk, sier Marius Holm, som er nestleder i Miljøstiftelsen Bellona.
 |
| Marius Holm (Foto: Anne Karin Sæther/Bellona) |
I sin rolle i Bellona jobber han blant annet med fornybar energi, CO2-håndtering, alternative drivstoff og energieffektivisering.
Bedre politikk – ikke industriflukt
- Det er ingen grunn til å ønske seg en avindustrialisering av Europa. Likevel er det fare for en forrykking av konkurransesituasjonen, slik at aluminium- og andre deler av metallindustrien kan komme til å flytte til deler av verden hvor det ikke finnes noen gjennomtenkt klimapolitikk. Etter Bellonas mening er tiden inne for å kople sammen industripolitikk, klimapolitikk og energipolitikk, sier Marius Holm.
Han viser til at det i den europeiske klimapolitikken er fastlagt et system for handel med CO2-kvoter med gyldighet fram mot 2020. Som en følge av omleggingen av politikken øker kraftprisene. For å møte utfordringene som dette har gitt Europas energikrevende industri, har EU-kommisjonen varslet et regelverk som kan gi industrien kompensasjon for merkostnadene. Men for viktige deler av industrien er det fortsatt stor usikkerhet om rammevilkårene, blant annet fordi bruken av såkalte gratis-kvoter skal reduseres.
Mer aluminium!
- Noen synes å tro at lavere produksjon av aluminium er et godt grep på veien mot et mer bærekraftig samfunn. I virkeligheten er det tvert om, blant annet fordi utviklingen av det fornybare energisystemet vil kreve mye aluminium til mange slags bruk – alt fra solceller til lavutslippsbygninger. Også IEA holder fram at etterspørselen etter aluminium vil øke. Aluminium krever mye energi å produsere. Det er som ”stivnet strøm”, men er til gjengjeld meget lett og velegnet i sektorer hvor det er aktuelt å resirkulere metallet. Biler – med en levetid på mindre enn 20 år – er bare ett eksempel, fremholder Holm.
Han understreker behovet for å få på plass overgangsordninger for metallindustrien i Europa. - I denne verdensdelen trengs både investeringer i nye metallverk og investeringer som kan gi forbedringer i eksisterende verk. Bellona mener det er helt nødvendig å sikre industrien kompensasjon for merkostnadene som den påføres. Dette må etter vårt syn skje innenfor et system hvor også industrien gir noe tilbake. Målet må være lavere energiforbruk og klimagassutslipp per kilo aluminium og samtidig få til et kraftregime som kan være konkurransedyktig. Dette krever mer helhetlige politiske løsninger, sier han.
Bør være lønnsomt
- I utgangspunktet er det et godt prinsipp at den som forurenser skal betale, men dette må brukes på en fornuftig måte. Industrien kan forventes å ville investere når den er rimelig trygg på at investeringene også vil gi en avkastning. Derfor trengs både incentiver og utsikter til at produksjonen kan være lønnsom over tid. Klimakvotene kan slik sett være ’pisken’ i systemet, og energipolitiske rammebetingelser kan være ’gulroten’. I sum bør dette kunne gi avtaler som vil fungere og ivareta industriens framtid, også i Europa. Vi ser at Hydro har engasjert seg på mange fronter for at det skal være rom for aluminiumindustrien. Vi utfordrer selskapet til å engasjere seg sterkere og i flere prosjekter innovasjon og forbedringer som gir lavere utslipp fra produksjonen av aluminium, sier Marius Holm.
