 |
| Peter Johan Schei (Foto: Jan Sørensen, FNI) |
- Når Hydros ambisjon i sin nye policy for biodiversitet er ”aspiration towards no net loss of biodiversity”, så er det ensbetydende med å ville være globalt ledende i sitt miljøarbeid. Det er prisverdig, for det er uttrykk for at selskapet i sin planlegging tar inn miljøhensyn og sikring av biologisk mangfold sammen med vurderingen av de økonomiske forutsetninger, sier han.
Tett oppfølging
Schei fremholder imidlertid at så høye ambisjoner når det gjelder biodiversitet er svært vanskelig å nå. Det krever både mye kunnskap og en bevisst, kontinuerlig innsats med langsiktig oppfølging. Og ambisjonen må omfatte alle sider relatert til påvirkning av mangfoldet – også de som gjelder utslipp, tilførselsveier, rørledninger og liknende. Han viser også til at det er viktig å vurdere inngrep i urørt natur på helt andre måter enn påvirkning av allerede berørt natur.
- Min erfaring med Hydro er at selskapet har en grunnleggende god miljøverntenkning. Dette har kommet til uttrykk i vurderingen av flere prosjekter hvor selskapet har reist alvorlige spørsmål rundt inngrep i naturen, for eksempel neddemming av våtmark i forbindelse med vannkraftprosjekter der kraften skal brukes i forbindelse med aluminiumsproduksjonen. I noen tilfeller kan det være tungtveiende grunner til å søke etter alternativer – eller konklusjonen kan være at prosjektet ikke bør gjennomføres, fremholder han.
- Ut fra et biologisk og naturvernmessig synspunkt kan det ligge en stor verdi i å holde seg unna hvis det er snakk om urørt natur med et stort biologisk mangfold, legger han til.
Schei sier at det skal et meget stort forarbeid til for å innhente nødvendig biologisk kunnskap før et prosjekt bør settes i gang. Og det er mange og krevende hensyn som må tas underveis dersom man har som mål at biodiversiteten ikke skal forringes. Han viser til at uttak av bauxitt må gjøres sekvensielt slik at restaureringen av området med planting og tiltak for dyrelivet skal bli vellykket. Det kan være nødvendig å sette igjen korridorer og opprette buffersoner.
- Vi vet også at mye av frøspredningen i regnskogsområder skjer ved hjelp av fugler, flaggermus og, slik tilfellet er i Brasil, ved hjelp av store gnagere. Disse må jo også sikres levelige kår. I tillegg må man ta spesielle hensyn til sjeldne og truede arter.
Alternative mål
- Bør ambisjonen være mindre når uttak av råstoff skjer i områder hvor det også tidligere er gjort inngrep, så som i Paragominas i Brasil, hvor skogen i gruveområdet til dels var påvirket av hogst og omgjøring til beiteområder?
- Det ligger viktige valg i dette. Vi kan si det delvis er et politisk renommé-valg for gruve- og industriselskapet. En ambisjon kan være å forsøke å tilbakeføre til en opprinnelig naturtilstand, så langt det er mulig. En enklere ambisjon kan være å restaurere tilbake til situasjonen før bauxitt-uttak eller å legge til rette for en annen bruk av området som blir berørt. Hvis ambisjonen er førstnevnte, det vil si ’net gain’(netto gevinst i forhold til biodiversitet), så må oppfølgingen på bakken være desto mer omfattende, både i forhold til tid, kostnader, overvåking, følgeforskning med videre.
Se til helheten
Schei viser også til at hensynet til miljø i en større sammenheng må vurderes ut fra de kriterier som i sin tid var førende for Brundtland-kommisjonens rapport om bærekraftig utvikling: Det er totalvurderingen som må telle.
- Hvis vi legger til grunn at det er bra å bruke aluminium – blant annet fordi det er et lett metall som i bruk medfører mindre miljøkostnader enn andre materialer – så må det også være mulig å utvinne start-råstoffet, bauxitt. Men uttak av bauxitt vil ofte være kontroversielt, siden råstoffet i hovedsak finnes i det tropiske beltet på kloden der det finnes regnskog med rik biodiversitet og store lagre av karbon. Derfor må uttaket skje med stor bevissthet om hvilket ansvar det medfører, slik at det biologiske fotavtrykk som etterlates kan bli minst mulig, sier han.
Peter Schei har tidligere vært rådgiver for Hydro, blant annet i tilknytning til prosjektplaner i Island, Ghana, Australia, Qatar og Indonesia.
