1986: Verden rundt med Hydro-aksjen

Investeringer trenger finansiering. Hydro har gjennom sitt lange virke kunnet dekke mange investeringer gjennom den løpende driften eller ved å ta opp lån. Men også en ettertraktet Hydro-aksje har i mange sammenhenger vært et svært viktig virkemiddel.

Hektisk arbeid på New York Stock Exchange

Den 25. juni 1986 ble Norsk Hydros aksje tatt opp for omsetning på industriindeksen på New York Stock Exchange. Tidspunktet for noteringen på Wall Street-børsen var tilsynelatende ikke det beste, for 1986 ble ett av fire år i Hydros snart 100-årige historie hvor årsregnskapet endte med røde tall.

Men 1986, med stort prisfall i olje og mineralgjødsel, var ekstraordinært – og ble, mye takket være aktiv markedskommunikasjon, betraktet nettopp som ekstraordinært – et unntaksår for Hydro.

Amerikanske investorer lot ikke muligheten gå fra seg, og kjøpte seg opp – fra to til 15 prosent på eiersiden i selskapet. Noteringen på New York-børsen og tilliten til Hydro i markedet, gjorde det også mulig å hente inn 2,5 milliarder kroner i aksjemarkedet i 1988 – på tross av at aksjemarkedene på det tidspunktet var ganske svake. Det var faktisk den største aksjekapitalutvidelse til den tid i Skandinavia, og for første gang ble tegningsrettigheter fra et børsnotert selskap tilbudt aksjonærer både i Europa og i USA.

Ekspansiv periode

1980-årene var en ekspansiv periode i Hydros historie; mens investeringene på 1970-tallet i stor grad foregikk i Norge, kom de i det påfølgende tiåret mest i andre land: Oppkjøp av gjødselindustri, bygging av magnesiumfabrikk i Canada, ekspansjon innenfor aluminium, også på videreforedling. Men investeringene i olje- og gassprosjekter i Nordsjøen fortsatte å være høye gjennom hele 1980-tallet. Samlede investeringer var mer enn 60 milliarder kroner i løpet av ti år.

- Lærdommen fra 1980-tallet er en bekreftelse på den erfaring vi trakk i slutten av 1970-årene: Finansielle reserver er viktig for å kunne overleve i nedgangstider, bevare handlefrihet og utnytte interessante investeringsmuligheter når disse byr seg, sa selskapets mangeårige finansdirektør, Georg Størmer, ved inngangen til 1990-årene.

Korrekt og hurtig informasjon

Hydros Investor Relations-enhet har en viktig rolle i å formidle informasjon om selskapet til markedet. Aksjeinvestorer ønsker korrekt og hurtig informasjon.

En pensjonist har investert i noen dusin aksjer som en ekstra økonomisk sikkerhet på eldre dager, en finansanalytiker ønsker å holde seg oppdatert om selskapets økonomiske utvikling, en porteføljeforvalter skal sikre best mulig avkastning på aksjer til flere millioner dollar. Det er mange ulike grupper investorer som ønsker informasjon om Hydros utvikling.
 
Hydros avdeling for "Investor Relations" ble opprettet i 1987. Den skjøtter sine oppgaver på forskjellige måter for å fremme et sannferdig bilde av selskapet. Det dreier seg om å holde presentasjoner direkte overfor investorer, finansanalytikere og presse, ofte i forbindelse med offentliggjøring av økonomiske resultater, og det holdes regelmessige presentasjoner på web (TV-overført presentasjon på nettet). I tillegg kommer personlige møter med investorer, finansanalytikere og meklere, samt kontakt med næringslivsjournalister. I dag foregår en hel del av denne kontakten løpende over nettet og per telefon.

Oppgang og nedgang

Georg Størmer
Hydros mangeårige finansdirektør Georg Størmer var opptatt av å sikre selskapet finansielle reserver for å kunne overleve i nedgangstider, bevare handlefrihet og utnytte interessante investeringsmuligheter, som han uttrykte det

Historisk har Hydro-aksjen vært et lønnsomt papir. Det gjelder ikke minst 1980-tallet da aksjeverdien ble femdoblet. I 1990-årene var utviklingen mer moderat og skiftende, men utgjør likevel en dobling av verdien.

Investeringene fortsatte å være høye og understøttet en strategi som i økende grad vektla å utvikle de tre kjerneområdene Olje og energi, Agri og Aluminium. Satsingen mot sluttbrukermarkedene ble forsterket.

Hydro har som policy at aksjeutbyttet i gjennomsnitt over noen år skal utgjøre omkring 30 prosent av selskapets nettoresultat. I 2001 ble det gitt et utbytte på 10 kroner per aksje og 10,50 kroner per aksje i 2002.

2002 var et turbulent år i aksjemarkedet. Hovedindeksen på Oslo Børs falt med 31 prosent. Også Hydroaksjen falt – om lag 15 prosent målt i norske kroner, justert for utbetalt utbytte på 10 kroner per aksje.

En likvid aksje

Hydro-aksjen er notert på Oslo Børs, New York Stock Exchange og på børser i fem andre land. En stadig økende andel av omsetningen i aksjen foregår på Oslo Børs. Hydro fant det hensiktsmessig å stryke aksjen fra notering i Nederland i 2002. Om lag 223 millioner Hydro-aksjer ble registrert omsatt på Oslo Børs i 2002. Hydro var den klart mest omsatte aksjen på Oslo Børs, med en andel av omsetningen på nærmere 17 prosent.

Aksjonærstruktur og stemmerett

Ved utgangen av 2002 hadde Hydro 42.901 registrerte aksjonærer. Den norske stat var størst med 43,8 prosent. Øvrige norske aksjonærer eide 20,1 prosent, mens 36,1 prosent var registrert i utenlandske aksjonærers eie.


Oppdatert: 11. oktober 2016