Uavhengig av hverandre oppdager amerikanske Charles Martin Hall og franske Paul Héroult en metode for å framstille aluminium industrielt. Det første fullskala-anlegget står klart i USA i 1888. Fram til da er aluminium svært kostbart. Prosessen krever store mengder energi, opprinnelig 50-60 kWh per kg. I 2009 brukte Hydro i gjennomsnitt 13,9 kWh per kilo aluminium, og vi arbeider kontinuerlig for å redusere energiforbruket ytterligere.

NACO bygger aluminiumverk i Høyanger. Visjonen er å reise en grønn industriby med parker, alleer, hus og hager og gode leveforhold for alle. Ansvarlig for utbyggingen er den drevne prosjektlederen Sigurd Kloumann, som i årene før har hatt ansvaret for Hydros storstilte utbygginger på Notodden og Rjukan. NACO ble senere en del av ÅSV, som blir overtatt av Hydro i 1986.

Vereinigte Aluminium-Werke AG – VAW – starter produksjon av aluminium i Lauta i Tyskland. Omtrent samtidig starter Erftwerk produksjon i Grevenbroich. Erftwerk overtas senere av VAW som igjen blir overtatt av Hydro i 2002.

Vereinigte Aluminium-Werke AG – VAW – starter valseverk i Grevenbroich i Tyskland. Årsproduksjonen er 150 tonn aluminiumfolie. VAW blir overtatt av Hydro i 2002.

ÅSV starter aluminiumproduksjon i Årdal etter at et anlegg som ble påbegynt av tyske interesser under den 2. verdenskrig er fullført. Byggingen under krigen var i stor grad utført av tvangsarbeidere. ÅSV og verket i Årdal blir overtatt av Hydro i 1986.

Stortinget nedsetter en "Røykskadekomité", i stor grad utløst av fluoridskader forårsaket av aluminiumproduksjonen i Årdal. Dette blir en av forløperne til Statens forurensningstilsyn (SFT), som blir etablert i 1974 og senere blir til Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i 2010. I 1958 ansetter Hydro den første ingeniøren som har som oppgave å måle og vurdere støvutslipp.

Med etableringen av Alnor sammen med det amerikanske selskapet Harvey går Hydro inn i aluminium. Selskapet tar i bruk datidens Søderberg-teknologi. Med tilnærmet åpne celler er arbeidsmiljøet i elektrolysehallene langt fra godt. Senere utvikler Hydro sin egen teknologi, som både gir et renere innemiljø, mindre utslipp til ytre miljø og mindre forbruk av energi.

Hydro oppretter en egen miljøvernavdeling ved anleggene i Porsgrunn. Samtidig etablerer Norsk Institutt for Luftforskning et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. I forbindelse med at Statens forurensingstilsyn (SFT) blir opprettet i 1974, blir dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.

Sammen med BP gjennomfører Hydro i 1971-1972 en av verdens første miljøkonsekvensanalyser i industrisammenheng forut for den planlagte byggingen av oljeraffineriet på Mongstad.

Hydro går i gang med et kostbart flerårig løp for å forbedre miljøstandarden i selskapets industrianlegg. Ny og bedre prosess- og renseteknologi må utvikles. For Hydros virksomhet i Nedre Telemark er dette nødvendig for at det skal bli gitt tillatelse til å anlegge ny petrokjemisk industri i regionen.

Hydros ledelse beslutter å gi arbeidet med miljøproblemstillinger høyere prioritet. Rolf Marstrander, tidligere direktør i Statens Forurensningstilsyn, ansettes som Hydros første miljødirektør og et mer langsiktig og systematisk miljøarbeid blir innledet.

To medarbeidere mistet livet og en ble livstruende skadet da ammoniakkfabrikken ved Hydros anlegg på Herøya eksploderte. Ulykken blir en tragisk påminnelse om at petrokjemisk produksjon kan være svært farlig.

Metallverkene i Høyanger, Årdal og Sunndal sliter med alvorlige utslipp. Ved sammenslåingen med Hydro blir det ikke bare satset på tekniske forbedringer, men også holdninger, motivasjon og rutiner. Utslipp av fluorid blir kraftig redusert, uten at det i første omgang er tale om store investeringer.

Ut gjennom 1980-årene er Hydros miljøprofil under sterke angrep fra både frivillige organisasjoner og Statens forurensingstilsyn. Mye av kritikken handler om hvordan selskapet håndterer sine gamle miljøsynder. Hydros ledelse velger å ta nye grep i arbeidet med miljø og sikkerhet. Miljø og sikkerhet blir bygd inn i de ordinære styrings- og rapporteringssystemene, og selskapet utgir i 1989 en av verdens første miljørapporter.

Hydro innfører egne retningslinjer for helse miljø og sikkerhet (HMS-policy) gyldig for alle selskapets aktiviteter. Den stiller også HMS-krav i forbindelse med oppkjøp og investeringer. I 1993 utfylles HMS-policyen med Hydros miljøprinsipper som blant annet setter produktene i et livssyklusperspektiv, at selskapet skal legge til rette for produkter som kan resirkuleres eller gjenbrukes og stiller krav til den enkelte medarbeider og til leverandørene.

Fluorskader rundt smelteverk gjør at det gjennomføres en rekke utslippsreduserende tiltak fra midten av 1980-årene. Norske aluminiumprodusenter igangsetter en studie av miljøeffekter knyttet til verkene i Norge. Rapporten danner grunnlaget for beslutninger om ytterligere tiltak og for vilkårene for senere utbygginger og moderniseringer. Studien regnes fortsatt som den mest omfattende som er gjort av miljøeffekter knyttet til aluminiumproduksjon.

Hydro kjøper 34 prosent av brasilianske Alunorte som i løpet av flere utbygginger blir verdens største aluminaraffineri. Et biprodukt av aluminaproduksjonen er store mengder rødslam. Rødslamdeponiet på Alunorte regnes som et av verdens beste.

Sunndal 4 åpnes. Den nye produksjonslinjen for aluminium er bygget med Hydros egenutviklede elektrolyseteknologi som innholder miljø- og produksjonsmessige nyvinnger. Disse utvikles ytterligere for bruk i Qatalum. Det satses på å redusere klimagassutslipp fra såkalte bluss – et arbeid som senere skal brukes også på Hydros andre aluminumverk.

Nedstengningen av Hydros anlegg basert på Søderberg-teknologi starter i Høyanger. I Årdal stenges et tilsvarende anlegg ned i 2007, og selskapets siste Søderberg-anlegg legges ned på Karmøy i 2009. Anleggene stenges av miljøhensyn og bidrar til betydelig forbedring av energiforbruk og utslipp.

Hydro åpner sitt første energinøytrale bygg – i Bellenberg i Tyskland. Målinger viser at bygget produserer mer energi enn det bruker.

Etter omfattende byggearbeider startes produksjonen ved Qatalum. Aluminiumverket benytter samme teknologi som vårt mest energieffektive anlegg Sunndal 4, med sikte på lave utslipp.

Hydro kjøper Vales aluminiumvirksomhet og får betydelig virksomhet med både bauksittutvinning, aluminaraffinering og aluminiumproduksjon i Pará i Brasil – et område med blant annet stort biologisk mangfold.

En ny miljøstrategi etableres for å redusere Hydros økologiske avtrykk, hjelpe våre kunder redusere sine avtrykk og forbedre aluminium som materiale.