Ikke bare fabrikker, jernbane, ferger og kraftverk, men også bysamfunn blir reist i forbindelse med at Hydro starter sin virksomhet. I noen grad på Notodden og enda mer på Rjukan bygger selskapet boliger til sine medarbeidere. På Rjukan tar Hydro ansvar også for mange av de institusjoner som i dag regnes som offentlige oppgaver – blant annet drift av sykehus.

21. april 1917 møtes fem menn i Berlin og etablerer ”Vereinigte Aluminium-Werke Aktiengesellschaft”. I 1920-årene gjennomfører selskapet de første sosiale programmene for ansatte, blant annet alderstrygd og boligbygging.

Med kofferten full av erfaring fra Hydros utbygginger på Notodden og Rjukan påtar Sigurd Kloumann seg lederrollen for både kraftverk, aluminiumverk og lokalsamfunn i Høyanger. Selskapet NACO og virksomheten i Høyanger blir senere en del av ÅSV og til slutt Hydro. Visjonen er å reise en grønn industriby, med parker, alleer, hus og hager og gode leveforhold for alle. Høyanger blir en av spydspissene i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Selv om Rjukan ligger mellom høye fjell, skal byens innbyggere kunne se sola også i vintermånedene. Derfor oppfører Hydro en taubane fra dalen og opp på fjellet. Alle skal kunne bruke Krossobanen, og billettprisen er 10 øre – helt fram til 1970-årene. Også i dag er banen en attraksjon.

Etter et tiår med lønnsreduksjoner setter de norske arbeidsgiverne fram krav om ytterligere 15 prosents reduksjon ved tariffoppgjøret. Resultatet er konflikt med lockout fra arbeidsgivernes side. Ved Hydros terminal på Menstad fortsetter de uorganiserte arbeidet. Organiserte arbeidere går til aksjon, og politi og militære blir satt inn for å gjenopprette ro og orden. Konflikten er blitt selve symbolet på arbeidskonfliktene i ”de harde 30-åra”.

”De harde -30-åra” er som aller hardest når Hydro sier opp 400 ansatte på Notodden. Produksjonen blir midlertidig stanset og mange arbeidere blir overført til Porsgrunn. Et av mottiltakene er å flytte selskapets sekkeproduksjon fra Oslo til Notodden. På kort sikt gir det mer enn 100 nye arbeidsplasser. Senere følger nye tiltak.

Hydro er involvert i byggingen av tyskeide Nordags aluminium- og magnesiumprosjekter på Herøya ved Porsgrunn. Krigsfanger blir satt inn i byggingen av anleggene som bombes av US Air Force. 55 liv går tapt, og videre framdrift i prosjektene blir stanset. Også ved byggingen av Hydros kraftstasjon på Mår i Telemark og tyske myndigheters bygging av aluminiumverket i Årdal benyttes krigsfanger.

Hydro og Herøya Arbeiderforening inngår en produktivitetsavtale om å forsterke rasjonalisering, effektivisering og kostnadsbevissthet. Samarbeidsforsøk blir igangsatt i flere fabrikker. Opplæring blir kombinert med teori og praktisk trening som fører fram til fagbrev og gjør Hydro til en foregangsbedrift. Bedre relasjoner mellom ledelse og arbeidere blir utviklet, samtidig som antall ansatte faktisk blir færre.

Hydro går inn med en eierandel på fem present i bauksittgruven Mineração Rio do Norte S.A., MRN, i Trombetas i Brasil. Regionen er delvis befolket av etterkommere etter tidligere slaver av afrikansk opprinnelse – som har status som urbefolkning. Etter kjøpet av Vales aluminiumvirksomhet i Brasil i 2011 vil Hydro også håndtere dette selskapets 40 prosent av produksjonen på 16 millioner tonn.

Det statseide aluminiumselskapet ÅSV og Hydros aluminiumvirksomhet fusjonerer. Hydro eier 70 prosent av aksjene i det nye selskapet og kjøper resten i 1988. ÅSV har lavere produktivitet enn Hydros aluminiumverk før fusjonen. Dette blir starten på en rekke effektiviseringstiltak og nedbemanninger som kulminerer i 1991 med om lag 1000 færre arbeidsplasser fordelt med 400 i Årdal, 350 i Sunndal, 200 på Karmøy og 100 i Høyanger.

Planen er å utvikle bauksittgruver og bygge et aluminaraffineri når Hydro går inn i Utkal Alumina i Orissa i India. Prosjektet viser seg å bli svært krevende med konfliktfylte nasjonale og lokale interesser, omfattende byråkrati og organisasjoner med ulike interesser. Etter en episode der det lokale politiet skyter tre menn i lokalmiljøet, trekker Hydro seg fra prosjektet i 2002.

Hydro etablerer etiske retningslinjer gjeldende for alle ansatte. Disse omhandler blant annet spørsmål om integritet – herunder gaver og andre fordeler – interessekonflikter, personlig atferd og håndtering av konfidensiell informasjon.

Dow Jones Sustainability Indexes opprettes. Hydro blir inkludert det første året og har siden vært på det mange oppfatter som verdens mest prestisjefylte bærekraftindeks.

Hydro kjøper 34 prosent i aluminaraffineriet Alunorte i Brasil. Etter tre utvidelser blir Alunorte i 2008 verdens største aluminaraffineri. Hydro bidrar til å utvikle et lokalt utdannings- og sportsprogram der barn og ungdom blir motivert til å ta skolen på alvor for å kunne kvalifisere seg for Alunorte Rain Forest – et fotballag som hvert år deltar i Norway Cup, verdens største fotballturnering for barn og ungdom.

Hydro kjøper Wells Aluminum Corp, et større pressverkselskap med syv anlegg i seks stater i USA. Virksomheten omfatter et støperi som lager pressbolt.

Etter 50 år som produsent av magnesium finner Hydro det nødvendig å legge ned magnesiumfabrikkene i Norge og Canada. Reaksjonene er sterke. Tiltak omfatter sluttpakker, nyetableringer og hjelp til å skaffe nytt arbeid. Etter noe tid blir omstillingen i Porsgrunn omtalt som en suksesshistorie. Mange nye, framtidsrettede arbeidsplasser blir skapt, og erfaringene blir senere brukt i blant annet Leeds i Storbritannia, Stade i Tyskland, Årdal og Karmøy.

Ved byggingen av nye Tyin kraftverk blir massen som tas ut av fjellet brukt til utbedring av riksveien over Tyinfjellet i samarbeid med Statens Veivesen. Utbedringen fører til økt oppetid for veien i vintersesongen. Sammen med Årdal kommune opparbeides også tursti langs Årdalsvannet og rundt Øvre Årdal. Også ny vannforsyning til Årdal bygges i samarbeid med kommunen. Utbyggingen skjer i dialog med lokalbefolkning og hytteeiere.

Det utarbeides konsekvensanalyse for miljø og sosiale forhold i forbindelse med utbyggingen av aluminiumverket Qatalum i Qatar. Analysen presenteres for lokalbefolkningen gjennom vedlegg i aviser og folkemøter.

Hydro igangsetter omfattende granskning etter påstander om korrupsjon i Libya tidlig på 2000-tallet. Saken, som kommer opp i forbindelse med fusjonen mellom Hydros olje- og gassvirksomhet og Statoil, får stor oppmerksomhet. Økokrim beslutter i mai 2009 at de ikke vil iverksette strafferettslig etterforskning i saken.

Grunnsteinen til det nye aluminiumverket Qatalum i Qatar legges ned. Hydro eier 50 prosent og har vært ansvarlig for utbyggingen. På topp er det over 20.000 arbeidere på byggeplassen. Nesten alle er utenlandske, og prosjektet bygger en egen landsby med plass til 10.000 arbeidere. Landsbyen er med på å sette en ny standard for innkvartering av arbeidere i Qatar.

Qatalum starter produksjon fra det nye aluminiumverket i Qatar. Hydro, som eier 50 prosent av anlegget, har fått kritikk fra enkelte hold for arbeidsvilkårene i Qatar som blant annet ikke tillater organisasjonsfrihet for fremmedarbeidere.

Hydro kjøper Vales aluminiumvirksomhet i Brasil, inkludert bauksittgruver i Paragominas, aksjemajoriteten i verdens største aluminaraffineri Alunorte, aluminiumverket Albras, samt et planlagt nytt aluminaraffineri. Om lag 3.600 ansatte blir en del av Hydros globale virksomhet. Virksomheten i Pará omfatter også 1.500 entreprenøransatte.

Uavhengig av hverandre oppdager amerikanske Charles Martin Hall og franske Paul Héroult en metode for å framstille aluminium industrielt. Det første fullskala-anlegget står klart i USA i 1888. Fram til da er aluminium svært kostbart. Prosessen krever store mengder energi, opprinnelig 50-60 kWh per kg. I 2009 brukte Hydro i gjennomsnitt 13,9 kWh per kilo aluminium, og vi arbeider kontinuerlig for å redusere energiforbruket ytterligere.

NACO bygger aluminiumverk i Høyanger. Visjonen er å reise en grønn industriby med parker, alleer, hus og hager og gode leveforhold for alle. Ansvarlig for utbyggingen er den drevne prosjektlederen Sigurd Kloumann, som i årene før har hatt ansvaret for Hydros storstilte utbygginger på Notodden og Rjukan. NACO ble senere en del av ÅSV, som blir overtatt av Hydro i 1986.

Vereinigte Aluminium-Werke AG – VAW – starter produksjon av aluminium i Lauta i Tyskland. Omtrent samtidig starter Erftwerk produksjon i Grevenbroich. Erftwerk overtas senere av VAW som igjen blir overtatt av Hydro i 2002.

Vereinigte Aluminium-Werke AG – VAW – starter valseverk i Grevenbroich i Tyskland. Årsproduksjonen er 150 tonn aluminiumfolie. VAW blir overtatt av Hydro i 2002.

ÅSV starter aluminiumproduksjon i Årdal etter at et anlegg som ble påbegynt av tyske interesser under den 2. verdenskrig er fullført. Byggingen under krigen var i stor grad utført av tvangsarbeidere. ÅSV og verket i Årdal blir overtatt av Hydro i 1986.

Stortinget nedsetter en "Røykskadekomité", i stor grad utløst av fluoridskader forårsaket av aluminiumproduksjonen i Årdal. Dette blir en av forløperne til Statens forurensningstilsyn (SFT), som blir etablert i 1974 og senere blir til Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) i 2010. I 1958 ansetter Hydro den første ingeniøren som har som oppgave å måle og vurdere støvutslipp.

Med etableringen av Alnor sammen med det amerikanske selskapet Harvey går Hydro inn i aluminium. Selskapet tar i bruk datidens Søderberg-teknologi. Med tilnærmet åpne celler er arbeidsmiljøet i elektrolysehallene langt fra godt. Senere utvikler Hydro sin egen teknologi, som både gir et renere innemiljø, mindre utslipp til ytre miljø og mindre forbruk av energi.

Hydro oppretter en egen miljøvernavdeling ved anleggene i Porsgrunn. Samtidig etablerer Norsk Institutt for Luftforskning et eget kontrollaboratorium i Grenland, med automatisk overvåking av industriell luftforurensing. I forbindelse med at Statens forurensingstilsyn (SFT) blir opprettet i 1974, blir dette kontrollaboratoriet omdannet til SFTs første operative distriktsenhet.

Sammen med BP gjennomfører Hydro i 1971-1972 en av verdens første miljøkonsekvensanalyser i industrisammenheng forut for den planlagte byggingen av oljeraffineriet på Mongstad.

Hydro går i gang med et kostbart flerårig løp for å forbedre miljøstandarden i selskapets industrianlegg. Ny og bedre prosess- og renseteknologi må utvikles. For Hydros virksomhet i Nedre Telemark er dette nødvendig for at det skal bli gitt tillatelse til å anlegge ny petrokjemisk industri i regionen.

Hydros ledelse beslutter å gi arbeidet med miljøproblemstillinger høyere prioritet. Rolf Marstrander, tidligere direktør i Statens Forurensningstilsyn, ansettes som Hydros første miljødirektør og et mer langsiktig og systematisk miljøarbeid blir innledet.

To medarbeidere mistet livet og en ble livstruende skadet da ammoniakkfabrikken ved Hydros anlegg på Herøya eksploderte. Ulykken blir en tragisk påminnelse om at petrokjemisk produksjon kan være svært farlig.

Metallverkene i Høyanger, Årdal og Sunndal sliter med alvorlige utslipp. Ved sammenslåingen med Hydro blir det ikke bare satset på tekniske forbedringer, men også holdninger, motivasjon og rutiner. Utslipp av fluorid blir kraftig redusert, uten at det i første omgang er tale om store investeringer.

Ut gjennom 1980-årene er Hydros miljøprofil under sterke angrep fra både frivillige organisasjoner og Statens forurensingstilsyn. Mye av kritikken handler om hvordan selskapet håndterer sine gamle miljøsynder. Hydros ledelse velger å ta nye grep i arbeidet med miljø og sikkerhet. Miljø og sikkerhet blir bygd inn i de ordinære styrings- og rapporteringssystemene, og selskapet utgir i 1989 en av verdens første miljørapporter.

Hydro innfører egne retningslinjer for helse miljø og sikkerhet (HMS-policy) gyldig for alle selskapets aktiviteter. Den stiller også HMS-krav i forbindelse med oppkjøp og investeringer. I 1993 utfylles HMS-policyen med Hydros miljøprinsipper som blant annet setter produktene i et livssyklusperspektiv, at selskapet skal legge til rette for produkter som kan resirkuleres eller gjenbrukes og stiller krav til den enkelte medarbeider og til leverandørene.

Fluorskader rundt smelteverk gjør at det gjennomføres en rekke utslippsreduserende tiltak fra midten av 1980-årene. Norske aluminiumprodusenter igangsetter en studie av miljøeffekter knyttet til verkene i Norge. Rapporten danner grunnlaget for beslutninger om ytterligere tiltak og for vilkårene for senere utbygginger og moderniseringer. Studien regnes fortsatt som den mest omfattende som er gjort av miljøeffekter knyttet til aluminiumproduksjon.

Hydro kjøper 34 prosent av brasilianske Alunorte som i løpet av flere utbygginger blir verdens største aluminaraffineri. Et biprodukt av aluminaproduksjonen er store mengder rødslam. Rødslamdeponiet på Alunorte regnes som et av verdens beste.

Sunndal 4 åpnes. Den nye produksjonslinjen for aluminium er bygget med Hydros egenutviklede elektrolyseteknologi som innholder miljø- og produksjonsmessige nyvinnger. Disse utvikles ytterligere for bruk i Qatalum. Det satses på å redusere klimagassutslipp fra såkalte bluss – et arbeid som senere skal brukes også på Hydros andre aluminumverk.

Nedstengningen av Hydros anlegg basert på Søderberg-teknologi starter i Høyanger. I Årdal stenges et tilsvarende anlegg ned i 2007, og selskapets siste Søderberg-anlegg legges ned på Karmøy i 2009. Anleggene stenges av miljøhensyn og bidrar til betydelig forbedring av energiforbruk og utslipp.

Hydro åpner sitt første energinøytrale bygg – i Bellenberg i Tyskland. Målinger viser at bygget produserer mer energi enn det bruker.

Etter omfattende byggearbeider startes produksjonen ved Qatalum. Aluminiumverket benytter samme teknologi som vårt mest energieffektive anlegg Sunndal 4, med sikte på lave utslipp.

Hydro kjøper Vales aluminiumvirksomhet og får betydelig virksomhet med både bauksittutvinning, aluminaraffinering og aluminiumproduksjon i Pará i Brasil – et område med blant annet stort biologisk mangfold.

En ny miljøstrategi etableres for å redusere Hydros økologiske avtrykk, hjelpe våre kunder redusere sine avtrykk og forbedre aluminium som materiale.

Hydros første produksjonsanlegg er under bygging på Notodden. Anleggsarbeiderne – rallarene – har ofte korte engasjementer før de reiser videre til nye oppdrag. Mange av dem er svenske og langt hjemmefra. Arbeidet foregår i stor grad i krevende terreng og for det meste uten bruk av maskiner. Verneutstyr er ukjent.

Den første tariffavtalen blir inngått på Notodden og omhandler blant annet generelle lønnstillegg, overtidsbestemmelser og nedsatt arbeidstid fra 59 til 57 timer per uke: Ti timers arbeidsdag, syv timer på lørdag. Fortsatt kan imidlertid en arbeider få sparken på dagen uten oppsigelsesfrist og uten å vite hvorfor.

På Hydros første produksjonssteder, Notodden og Rjukan, blir det opprettet helsetjeneste og behandlingsrom. På Rjukan fører samarbeid mellom leger og representanter for fagforeningene blant annet til flere initiativer og mer systematisk arbeid for å finne årsakene til skader og helseplager.

Etter et tiår med lønnsreduksjoner setter de norske arbeidsgiverne fram krav om ytterligere 15 prosents reduksjon ved tariffoppgjøret. Resultatet er konflikt med lockout fra arbeidsgivernes side. Ved Hydros terminal på Menstad fortsetter de uorganiserte arbeidet. Organiserte arbeidere går til aksjon, og politi og militære blir satt inn for å gjenopprette ro og orden. Konflikten er blitt selve symbolet på arbeidskonfliktene i ”de harde 30-åra”.

Hydros fabrikker på Herøya ved Porsgrunn får fast bedriftshelsetjeneste med egen lege. Det samme er opprettet ved de andre fabrikkstedene og blir etter hvert ansett som et verdifullt helsetilbud. I 1955 består Hydros bedriftshelsetjeneste på Herøya av seks leger og ti diakoner og sykesøstre.

Hydro deltar når partene i norsk arbeidsliv oppretter Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN). Siktemålet er å finne bedre løsninger enn å sende arbeidstakere med rusproblemer på porten. Arbeidet utvikles i årenes løp til dagens rus-policy som inngår i det helhetlige helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet.

Hydro går inn i aluminium og tar i bruk Søderberg-teknologi ved etableringen av Alnor på Karmøy. Med tilnærmet åpne celler er arbeidsmiljøet i elektrolysehallene langt fra godt. Senere utvikler Hydro sin egen teknologi, som både gir renere innemiljø, mindre utslipp til ytre miljø og mindre forbruk av energi. Hydros siste Søderberg-anlegg legges ned i 2009.

Hydro og Herøya Arbeiderforening inngår en produktivitetsavtale om å forsterke rasjonalisering, effektivisering og kostnadsbevissthet. Samarbeidsforsøk blir igangsatt i flere fabrikker. Opplæring blir kombinert med teori og praktisk trening som fører fram til fagbrev og gjør Hydro til en foregangsbedrift. Bedre forhold mellom ledelse og arbeidere blir resultatet, samtidig som antall ansatte blir redusert.

Hydro stanser PVC-fabrikken i Porsgrunn etter at det er lagt fram en rapport om mulig sammenheng mellom leverkreft og eksponering for vinylkloridmonomer. Omfattende helsekontroller blir iverksatt. Selskapet bygger om produksjonsutstyret, forbedrer verneutstyret og tar i bruk økonomiske virkemidler ved å tilby de ansatte bedre betalt jo mindre gass som blir målt i fabrikken.

Eksponering for støv og prosessgasser i elektrolysehallene gir forekomster av lungesykdommen hallastma hos arbeiderne. Flere tiltak blir iverksatt for å bedre situasjonen, blant annet gjennom forbedrede ventilasjonssystemer og innføring av verneutstyr. Som et resultat av dette går tilfellene av hallastma betydelig tilbake.

Hydro innfører en egen HMS-policy for alle selskapets aktiviteter. Den stiller også klare HMS-krav i forbindelse med oppkjøp og investeringer. I 1993 utfylles HMS-policyen med Hydros miljøprinsipper som blant annet setter selskapets produkter inn i et livssyklusperspektiv, med vekt på at produktene skal kunne resirkuleres eller gjenbrukes og med krav til den enkelte medarbeider og til leverandører.

Forekomst av kreftfremkallende stoffer i arbeidsatmosfæren ved norske aluminiumverk skaper bekymring. Et større kartleggingsarbeid av 11.103 arbeidere viser at kreftsykeligheten og dødeligheten er på nivå med landsgjennomsnittet bortsett fra en noe høyere forekomst av blærekreft. Prosessforbedringer, nedstengning av Søderberg-teknologi og lukking av anlegg blir iverksatt og bidrar til forbedringer i arbeidsmiljøet.

Hydro utarbeider et eget kartleggingsverktøy for identifisering av fysisk og kjemisk risiko knyttet til arbeidsmiljø. Det gjør linjeledelsen i stand til å foreta lokal kartlegging og iverksette målrettede tiltak. Verktøyet blir etter hvert obligatorisk for alle produksjonssteder og blir fulgt opp gjennom et felles rapporteringsverktøy.

Etter 50 år som produsent av magnesium finner Hydro det nødvendig å legge ned magnesiumfabrikkene i Norge og Canada. Reaksjonene er sterke. Tiltak omfatter sluttpakker, nyetableringer og hjelp til å skaffe nytt arbeid. Etter noe tid blir omstillingen i Porsgrunn omtalt som en suksesshistorie. Mange nye arbeidsplasser blir skapt, og erfaringene blir senere brukt i blant annet Leeds i Storbritannia, Stade i Tyskland, Årdal og Karmøy.

Hydro presenterer en omfattende analyse av effektene av en mulig nedleggelse av Søderberg-anleggene i Høyanger, Årdal og Karmøy som følge av nye utslippskrav. Selskapet beslutter å iverksette og ta del i lokal restrukturering for å begrense effektene av en reduksjon i antall arbeidsplasser. Representanter for de ansatte og lokale myndigheter deltar i studien og sier seg enig i tiltakene som blir foreslått.

Hydro innfører globale minimumskrav til arbeidsforhold. Kravene baserer seg blant annet på ILOs kjernekonvensjoner og omhandler arbeidstid, barne- og tvangsarbeid, lønnsforhold, svangerskap, omsorg for nyfødte og forsikringsforhold knyttet til sykdom eller skade forårsaket av arbeid.

Hydro eier 50 prosent av Qatalum og har ansvaret for utbyggingen. En ny landsby for innkvartering av anleggsarbeiderne setter ny standard i Qatar. Det etableres samarbeidsformer for å bøte på at anleggsarbeiderne – blant annet fordi Qatar ikke tillater organisasjonsfrihet for fremmedarbeidere – ikke kan danne vanlige fagforeninger.

Hydros totale skadefrekvens er 3,7 skader per million timer arbeidet. Dette inkluderer fraværsskader, skader som krever medisinsk behandling og skader som fører til endrede arbeidsoppgaver. Siden 2000 er skadefrekvensen redusert fra 14 skader per million timer arbeidet. Selskapet når imidlertid ikke 2010-målet på 2,3.

Vår totale skadefrekvens er 3,8 per million arbeidstimer. Dette utgjør en økning på to prosent sammenlignet med 2010, mens målet var en reduksjon på 28 prosent. Vi har tre dødsulykker i vår konsoliderte virksomhet. Selv om sikkerhetsresultatene våre er blant de beste i bransjen, er vi langt fra å være fornøyd.

Uavhengig av hverandre oppdager amerikanske Charles Martin Hall og franske Paul Héroult en metode for å framstille aluminium industrielt. Det første fullskala-anlegget står klart i USA i 1888. Fram til da er aluminium svært kostbart. Prosessen krever store mengder energi, opprinnelig 50-60 kWh per kg. I 2009 brukte Hydro i gjennomsnitt 13,9 kWh per kilo aluminium, og vi arbeider kontinuerlig for å redusere energiforbruket ytterligere.

Hydros første industrianlegg – produksjon av kalksalpeter med selskapets banebrytende teknologi - krever mye energi. I 1907 tar selskapet i bruk 30.000 hestekrefter fra kraftanlegget Svelgfoss. På samme tid starter selskapets utbygging av Rjukanfossen og kraftverkene Vemork (1912) og Saaheim (1915). Begge var størst i verden.

Vigeland Brug starter pilotproduksjon av aluminium. Vigeland er en liten bedrift og legger fra 1948 om til produksjon av high purity aluminium, med 99,999 prosent renhet. Bedriften eies etter oppkjøpet av VAW i 2002 med 50 prosent av Hydro.

A/S Stangfjord Elektrokjemiske Fabrikker kommer i drift med britiske eiere. Verket er i drift til 1945. Stangfjord var viktig for framtidig aluminiumindustri i Norge. Ansatte herfra var med å bygge opp senere aluminiumverk i Norge.

Med kofferten full av erfaring fra utbyggingene på Notodden og Rjukan påtar Sigurd Kloumann seg lederrollen for både kraftverk, aluminiumverk og lokalsamfunn i Høyanger for NACO. Selskapet blir senere en del av ÅSV og til slutt Hydro. Visjonen er å reise en grønn industriby, med parker, alleer, hus og hager og gode leveforhold for alle. Høyanger blir en av spydspissene i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Det er mest av alt den militære opprustningen gjennom 1930-tallet som skaper stor etterspørsel etter lettmetall. Den tyske produksjonen øker fra 33.000 tonn i 1933 til 195.000 tonn i 1939. VAW står alene for 20 prosent av verdens samlede aluminiumproduksjon når 2. verdenskrig bryter ut. Etter krigen kommer tysk produksjon i gang igjen i 1948, og etterspørselen etter aluminium øker på nytt sterkt fra inngangen til 1950-tallet.

Hydro etablerer et forskningslaboratorium på Herøya i Porsgrunn. Laboratoriet blir senere til Hydros Forskningssenter som før utskillelsen av olje- og gassvirksomheten i 2007 er Hydros største. I 2010 ligger Hydros norske kompetansesenter for alumina og bauksitt her.

Stortinget vedtar å bygge aluminiumverket i Sunndal. Bedriften, som starter produksjon i 1954, finansieres delvis av støtte fra Marshall-hjelpen.

VAW innleder en ekspansjonsperiode med byggingen av aluminiumverket Rheinwerk ved Neuss i Tyskland. I 1970 bygges Alunorf på samme sted. Alunorf som eies 50 prosent av VAW, blir etter hvert verdens største valse- og omsmelteanlegg for aluminium. I 1973 bygges et nytt valseverk i Grevenbroich. Verket blir utvidet i 1987.

Hydro beslutter å bygge aluminiumverk på Karmøy sammen med amerikanske Harvey Aluminium. Anlegget baserer seg på Søderbergteknologi. Det bygges også valseverk og pressverk for å kunne videreforeldle metallet. Produksjonen starter i 1967. Hydro overtar hele virksomheten i 1973.

Etter et besøk hos Alcan bestemmer ÅSV seg for å satse på den nye prebake-teknologien Alcan jobber med, i den nye produksjonslinjen som bygges på Sunndalsøra i 1967-69. Teknologivalget tas mens konstruksjon av bygningsmassen er i gang. Det blir første gang lukkede elektrolyseceller med forbakte anoder tas i bruk i aluminiumindustrien i Norge.

Hydros første utenlandssatsing innenfor aluminium skjer med byggingen av et pressverk i Tønder i Danmark. Satsingen markerer også Hydros interesse for produksjon av aluminiumprofiler.

Den nye produksjonslinjen i Høyanger gir opphavet til Hydros egenutviklede elektrolyseteknologi som senere er stadig forbedret og installert i de utbygginger Hydro har deltatt i de senere år. HAL-teknologien er installert i Venalum 5 i Venezuela, Slovalco i Slovakia, Sunndal 4 i Norge og Qatalum i Qatar. Siste skudd på stammen er testcellene i Årdal.

Hydro overtar ÅSV og får en samlet årskapasitet på 600 000 tonn primæraluminium. ÅSV, som bidrar med 390 000 tonn, har tunge tradisjoner for forskning og teknologiutvikling som i stor grad videreføres i Hydro. Forskningssenteret i Årdal er spesialisert på elektrolyse og karbon, mens forskningssenteret i Sunndal konsentrerer seg om metallurgi inklusive legeringer og støpeutstyr.

Ved kjøpet av fem pressverk fra Alcan nesten dobler Hydro sin pressverkkapasitet og blir Europas største selskap på området.

Hydro kjøper 25 prosent av Wicona som er leverandør av høykvalitets byggsystemer til det tyske markedet, og overtar tre år senere hele selskapet. Sammen med Domal og senere Technal dannes grunnlaget for Hydro Building Systems. Om lag 50 prosent av alle aluminiumprofiler brukes av bygningsindustrien.

Som første anlegg i Hydro mottar omsmelteverket i Holmestrand sin aller første skipslast med brukt aluminiumskrap. Metallet skal brukes i framstillingen av valsede produkter. Resirkulering av aluminium krever bare om lag fem prosent av den energien som skal til for å produsere aluminium første gang.

Hydro medvirker til etableringen av Institutt for industriell økologi ved NTH (senere NTNU). Samarbeidet med teknologimiljøet i Trondheim utvides stadig og utvikler seg til et program for industriell økologi. Fra 1999 blir programmet tverrfaglig og knytter sammen teknologiske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige bidrag i letingen etter bærekraftige løsninger på produksjon og forbruk av energi og ressurser.

Produksjon av aluminiumprofiler genererer betydelige mengder prosess-skrap. I 1996 overtar Hydro omsmelteverket Clervaux i Luxembourg, hvor prosess-skrap smeltes om til pressbolt. Et omsmelteverk kan, avhengig av utstyr, også ta inn og resirkulere brukt aluminiumskrap. Omsmeltevirksomheten har vokst slik at Hydro i 2011 har ni frittstående omsmelteverk med en samlet årskapasitet på ca. 550.000 tonn.

VAW kjøper valseverk i Tyskland, Italia og Spania fra Reynolds. I 2000 blir også aluminiumverket Kurri Kurri i Australia overtatt.

Nye Sunndal bygges. Utbyggingen av den nye produksjonslinjen Su4 gjør verket til Europas største aluminiumprodusent. Sunndal har i 2005 en produksjon på 330.000 tonn pressbolt. Su4 er bygget med HAL250 teknologi, en videreutvikling av Hydros egen teknologi som møter alle kjente norske og internasjonale miljøkrav. En videreutvikling av Sunndal-teknologien skal senere brukes i Qatar.

Med oppkjøpet av tyske VAW blir Hydro stor innenfor valsede produkter og vokser videre i profiler. Oppkjøpet fører til en økt satsing på videreforedling til produkter der aluminiums egenskaper kan bidra til å spare energi og redusere klimagassutslipp.

Hydro tar over det franske selskapet Technal, en ledende aktør i det europeiske byggsystemmarkedet med aktiviteter i Frankrike, Spania, Portugal og Storbritannia. Fra før eier Hydro den tyske byggsystemvirksomheten Wicona og italienske Domal. Bygg representerer 40 prosent av all energiforbruk, og energieffektive bygg kan derfor bidra sterkt. Hydro leverer systemer som kan gi klimanøytrale bygg også i nordisk klima.

Nye Tyin kraftverk åpner. Kraftproduksjonen øker med 15 prosent uten nye vesentlige inngrep i naturen. Kraftverket produserer 200 GWh mer strøm i året enn det gamle.

Hydro åpner et nytt anlegg for resirkulering av aluminium i Neuss i Tyskland. Året etter åpner et tilsvarende anlegg ved valseverket i Hamburg. Hvert av anleggene har en kapasitet på 50.000 tonn brukt skrap i året til fullverdig metall til bruk i nye produkter. I 2010 har Hydro en resirkuleringskapasitet på 495.000 tonn, men resirkulerer bare 260.000 tonn brukt skrap.

Hydro åpner sitt første energinøytrale bygg basert på aluminiumløsninger - i Bellenberg i Tyskland. Målinger viser at bygget produserer mer energi enn det bruker.

Hydros elektrolyseprosess gjennomgår stadige forbedringer. Selskapets fullskala testceller i Årdal – som er en videreutvikling av teknologien brukt i Qatalum og Sunndal 4 – bruker 12,5 kWh per kg aluminium produsert. Gjennomsnittet i Hydro er 13,79 kWh per kg aluminium.