Skip to content

Kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser fra norske aluminiumverk

I 1997 inngikk Hydro en frivillig avtale med norske miljømyndigheter om å redusere klimagassutslippene fra våre aluminiumverk med 55 prosent.

Nå har vi sammen med andre norske aluminiumprodusenter faktisk redusert utslippene med hele 62 prosent per produsert tonn, noe som gjør den norske aluminiumindustrien til en av de reneste i verden.

Utslippet av klimagasser fra aluminiumverkene våre i Norge er redusert dramatisk etter at vi har gjort store forbedringer i teknologien ved verkene. Takket være målrettete tiltak mot de mest skadelige klimagassene har vi reellt redusert disse utslippene med 39 prosent – til tross for en generell økning i aluminiumproduksjonen på 61 prosent.

Målet var å redusere utslippene av klimagasser med 50 prosent per tonn produsert aluminium innen 2000, og med 55 prosent innen 2005. Tall fra Statens Forurensingstilsyn viser at de aktuelle utslippene lå hele 62 prosent under nivået i 1990 per tonn produsert aluminium.

Slik gjorde vi det

Disse reduksjonene er oppnådd ved utfasing av den gamle Søderberg-teknologien, og med investeringer og forbedringer i produksjonsprosessen. Disse tiltakene har ført til en reduksjon i utslippet av de to perfluorkarbonene (PFK) CF4 og C2F6. Dette er spesielt sterke klimagasser med et globalt oppvarmingspotensial (”potential global warming”) som er flere tusen sterkere enn hos CO2.

Forbedringene er særlig oppnådd gjennom forbedringer i punktmaterteknologien, bedre prosesstyring og ovnspass. Utslipp av PFK er en funksjon av blussfrekvens og blusslengde i anodene. Mens det tidligere var det bluss nesten en gang i døgnet, har Hydros beste prebakeserier i dag redusert blussfrekvensen til mindre enn en gang i måneden.

En proaktiv tilnærming til klimavern

I Hydro innser vi at risikoen for klimaendringer på lang sikt betyr at vi må sette inn tiltak for å redusere de globale klimagassutslippene. Da vi i 1988 ble klar over de problemene som er knyttet til PFK-gasser, var vår reaksjon å undersøke denne problemstillingen nærmere.

Resultatene ble deretter offentliggjort internasjonalt. Da norske myndigheter i 1997 foreslo ulike politiske tiltak for å regulere klimagassutslippene fra industrien, gikk vi inn i en dialog som kulminerte i den frivillige klimagassavtalen.

Disse forbedringene betyr at norsk aluminiumproduksjon miljømessig sett står i fremste rekke internasjonalt.

Aluminium – en del av løsningen

Med den produksjonsøkningen som har funnet sted siden 1990, ville utslippene av CO2-ekvivalenter fra aluminiumindustrien vært 4,7 millioner tonn høyere enn i dag dersom utslippene per kilo produsert aluminium hadde vært uforandret. Det tilsvarer nesten fire gasskraftverk av typen som skal bygges på Kårstø, eller halvparten av alle utslippene fra norsk veitrafikk.

– Avtalen som industrien inngikk med tidligere miljøvernminister Thorbjørn Berntsen (Ap) i 1997 var et stort framskritt, og resultatene er over all forventning, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.

Men reduksjonen i utslippene i forbindelse med produksjonen er ikke det eneste positive aspektet. Det er også viktig å huske at egenskapene til aluminium som metall også  gir grunnlag for viktige teknologiske bidrag, for eksempel i transportsektoren, emballasjeindustrien og bygg- og anleggsektoren, ved å spare vekt, øke sikkerheten, redusere drivstofforbruket og dermed redusere klimagassutslippene.