Skip to content

Med del i Nobels fredspris

Når Nobels fredspris blir delt ut 10. desember, kan Hydro-forskeren Halvor Kvande ta en liten del av æren.

Halvor Kvande, som jobber i sektoren Primary Production i Hydros forretningsområde Aluminium Metal, har i flere år arbeidet for å forbedre elektrolyseprosessen for aluminium.

En del av arbeidet går ut på å forsøke å redusere utslippene av CO2 og perfluorkarboner til atmosfæren. Resultatet av dette arbeidet har vært tatt inn i en av de siste rapportene fra FNs klimapanel (IPCC), som var vinner av Nobels fredspris for 2007 sammen med tidligere visepresident i USA, Al Gore.

Kvande er blant de mange forskerne fra mer enn 130 land som har bidratt til de siste rapportene fra FNs klimapanel.

Fordelene med aluminium

Kvande har også vært medforfatter i flere bøker om elektrolyse av aluminium. Som vitenskapsmann ser han fordelene med aluminium, like mye som han ser at produksjonen av metallet bidrar til å øke nivået på utslipp av menneskeskapte klimagasser.

− Jeg tror full og fast på at denne prisen vil få betydning, sier Kvande, som har sin arbeidsplass i Oslo. − Og det kan også ses i lys av den pågående debatten og behovet for politisk ledelse. Noen aktivister og vitenskapsfolk knytter neste års presidentvalg i USA til det globale miljøets skjebne.

− Denne problemstillingen handler imidlertid også om vår etiske framferd. Skal vi lykkes i å takle klima- og miljøutfordringen, kan det ikke kombineres med den utbredte oppfatningen om at forbruk av materielle goder er den viktigste veien til bedre livskvalitet. Al Gore har klokelig uttalt at klimakrisen ikke er et politisk spørsmål. Det er snarere en moralsk og åndelig utfordring for hele menneskeheten, bemerker Kvande.

Bedre kontroll med produksjonen

Perfluorkarboner oppstår ikke naturlig, påpeker Kvande, og hovedkilden til disse gassene er produksjon av primæraluminium. De bidrar til drivhuseffekten, ettersom de forhindrer at det skjer varmetap fra jorden gjennom atmosfæren.

Produksjon av et kilo aluminium forårsaker i dag utslipp av om lag fire kilo CO2. Mange aluminiumprodusenter verden over står for enda høyere utslipp enn dette, kommenterer han.

− For 15-20 år siden var det en generell oppfatning at anodebluss i elektrolysecellene var nødvendig for god celledrift, forklarer han.

− I dag ser vi faktisk på dette som et tegn på at cellen drives dårlig. Hele bransjen er nå klar over dette, og slike anodeeffekter blir nå sett på som et avvik som kan forebygges med mer nøyaktig og kontrollert mating av aluminiumoksid.

Gjennom bedre kontroll av produksjonsprosessen har utslippene faktisk blitt betydelig redusert, forteller Kvande. I Norge har aluminiumindustrien klart å redusere sine klimagassutslipp med mer enn 55 prosent i perioden 1990-2005.

Dilemmaer

− Men vi må være ærlige i forhold til dilemmaene, sier han, med henvisning til at økt etterspørsel etter materialer kan føre til enda høyere utslipp av CO2, til tross for lavere utslipp per produsert enhet.

I de senere år har den verdensomspennende aluminiumindustrien økt sitt samlede produksjonsvolum betydelig – hele 31 prosent fra 2000-2005, samtidig som de samlede utslippene av klimagasser ble redusert med seks prosent i den samme perioden. Dette omfatter utslipp fra gruvedrift for utvinning av bauksitt, raffinering av alumina, anodeproduksjon og smelting og støping av aluminium.

I henhold til International Aluminium Institute er reduksjonen på seks prosent et resultat av en reduksjon på 56 prosent i utslipp av perfluorkarboner og 12 prosent i andre direkte utslipp per tonn primæraluminium som er produsert.

− Utfordringen vår blir å fortsette denne trenden, sier Kvande.

Recommended for you