Skip to content

Kronikk: Klimatrussel – og klimamulighet?

"Hydro vil bli verdens første til å produsere aluminium uten CO2. Vi forsker på spreng for å utvikle teknologien, men vi må ha med myndighetene på laget for å løse klimaproblemet," skriver Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en kronikk som torsdag sto på trykk i Dagens Næringsliv.

Klimatrussel – og klimamulighet?

Av konsernsjef Svein Richard Brandtzæg

Aluminium er energi i fast form. Hydro vil bli verdens første til å produsere aluminium uten CO2. Vi forsker på spreng for å utvikle teknologien, men vi må ha med myndighetene på laget for å løse klimaproblemet.

I en periode der CO2-kostnaden øker kraftprisen selv i et land som produserer nesten utelukkende vannkraft, er samspill mellom industri og myndigheter avgjørende. CO2-prising er en fornuftig måte å stimulere bedrifter til å velge mer klimavennlige løsninger. Problemet er at vi konkurrerer med bedrifter i land som ikke har det.

Det ville være et meningsløst paradoks om miljøtiltak overfor det som allerede er blant verdens reneste aluminiumproduksjon, basert på norsk vannkraft – skulle føre til avvikling av bedrifter, arbeidsplasser og forskning til fordel for industri i land som ikke har like strenge miljøkrav, såkalt ”karbonlekkasje”.

EU tar dette problemet meget alvorlig, og det er mitt ønske at norske myndigheter skal gjøre det samme. Det kan regjeringen gjøre ved å gripe muligheten EU har åpnet opp for europeiske industribedrifter: Å kompensere for CO2-effekten i kraftprisen som en midlertidig ordning frem til vi har global prising av CO2-utslipp, som skaper rettferdige og klimafremmende konkurransevilkår.

Alternativet – å bygge ned norsk industri – er et elendig klimatiltak. Det kunne unektelig redusert nasjonale CO2-utslipp. Men industri i land med en mer forurensende energibase, svakere miljøkrav og lavere teknologisk standard ville overta produksjonen Norge la ned. De globale klimautslippene ville gå opp. Samtidig ville det ramme den norske velferden, og Norge vil ikke bli et miljøteknologisk foregangsland. Å utvikle ny klimateknologi, forutsetter at vi har en industri. Det er industrien som vil utvikle løsningene som kan virkeliggjøre politiske klimaambisjoner.

I en krisetid hvor vi ellers kutter på alt er det ett sted Hydro ikke kutter: I utviklingen av morgendagens teknologi. Vi forbereder et stort sprang for å spare mer energi og fange CO2 i prosessen. Vi utvikler løsninger for lettere og mindre energikrevende transport og energinøytrale bygg. Aluminium kan resirkuleres med minimalt energiforbruk og bli til stadig nye produkter. 75 prosent av alt aluminium som noensinne er produsert, er fortsatt i bruk. Aluminium er energi i fast form – for Norge er eksport av aluminium eksport av grønn energi i fast form.

Skal internasjonale klimaavtaler føre frem, må det lønne seg mer å ta hensyn til miljøet enn å ødelegge det – globalt. Inntil verdens aluminiumindustri står overfor en felles CO2-kostnad, har bedrifter i Europa en kraftig kostnadsulempe i forhold til bedrifter i land uten ambisiøse klimakrav. Selv i Norge, som produserer CO2-fri vannkraft, er kraftprisene økt som følge av klimakvotene som CO2-intensive europeiske energiprodusenter må kjøpe – fordi energiselskapene kan lempe kostnadene på kraftkundene og fordi prisen på en kilowattime er lik uansett energikilde.

I dag befinner Hydro seg i en spagat som er krevende på kort sikt, og umulig over tid. Vi har satt i sving målrettede forsknings- og utviklingsprosjekter. På den annen side må vi nå ta beslutninger om vi skal investere i vedlikehold og modernisering av våre norske metallverk, men hvor rammebetingelsene gjør at det ikke er lønnsomt å foreta investeringer som må betale seg over flere tiår.

Hvordan skal våre hundretalls forskere utvikle fremtidens aluminiumteknologi i Norge hvis det om 10-15 år ikke lenger er lønnsomt å produsere aluminium her? Gjennom mange tiår har vi utviklet et unikt samarbeid med blant andre NTNU, Sintef, UiO og Institutt for Energiteknikk. Dette fagmiljøet er det ypperste i verden og må utvikles – ikke avvikles.

At myndighetene sørger for de samme rammevilkår for norsk aluminiumindustri som EU legger opp til for den europeiske, er et ”være eller ikke være” for fremtiden til Hydros norske virksomheter, for våre pågående FoU-prosjekter for energieffektivisering, varmegjenvinning og CO2-fangst, og for det norske metallurgiske forskningsmiljøet som sådan – som allerede har bevist sin betydning for innovasjon og verdiskaping gjennom det norske solenergieventyret. Det er viktig for verdiskaping og velferd, og for å gjøre Norge til et klimateknologisk foregangsland.

Norske politikere har store, meningsfylte og skjebnesvangre oppgaver å ta fatt på ved inngangen til en ny stortingsperiode. Industrien kan hjelpe til med å løse dem.