Samtidig med at Søderberg-teknologien har blitt faset ut ved Hydros norske verk de seneste årene, har mange hundre arbeidsplasser gått tapt.
En gang Europas største verk
Da Hydros daværende generaldirektør Rolf Østbye 11. juni 1963 ga beskjed om at selskapet ville bygge et aluminiumverk på Karmøy, gikk flaggene til topps på øya. Fem år senere var verket en realitet. Et kvart århundre senere, etter den fjerde utvidelsen i 1987, sto aluminiumverket på Karmøy fram som det største i Europa med en årsproduksjon på 220.000 tonn.
Men ingenting varer evig. Det nye årtusenet ble innledet med nye og strengere miljøkrav fra Statens forurensningstilsyn (SFT), og Hydro besluttet å fase ut eldre produksjonsteknologi med åpne Søderberg-celler ved sine norske verk.
I Årdal og Høyanger er Søderberg-ovnene for lengst skrudd av. For Karmøys del skulle Søderberg-cellene stenges innen utgangen av 2009. Men den globale finanskrisen som inntraff i fjor høst, gjorde at nedstengingen ble framskyndet.
Fredag 13. mars var det uomtvistelig slutt for Søderberg-ovnene også på Karmøy – da sørget den pensjonerte kontrollromsoperatøren Audun Fatland og Jens Inge Ve, ansvarlig for det elektriske hovedanlegget på Karmøy, for å skru av bryteren og kutte strømforsyningen til de siste cellene i B-hallen i Søderberg-anlegget.
Ny teknologi peker framover
Med nedstengingen på Karmøy er all Søderberg-teknologi blitt historie i Hydro. Nå produseres primæraluminium utelukkende ved hjelp av prebake-teknologi ved Hydro-verkene i Høyanger, Årdal, Karmøy og Sunndal.
I Årdal er dessuten testceller satt i drift med Hydros egenutviklete teknologi HAL4e, en avansert elektrolyseteknologi som peker framover mot enda bedre energieffektivitet, enda mindre utslipp og konsentrasjon av CO2 for framtidig fangst og deponering når det blir teknisk og økonomisk mulig.
Hydro har gitt opp den gamle Søderberg-teknologien, men har på ingen måter gitt opp å produsere aluminium og stadig forbedre produksjonsteknologien.
Glede – og vemod
Når det gjelder klimautslipp og miljøhensyn, vil nok mange mene at fredag 13. mars 2009 er en gledens dag. For Hydro-medarbeiderne som har hatt sine arbeidsskift i Søderberg-anleggene, ga fredagens begivenhet først og fremst tid for minner og ettertanke, iblandet sorg over arbeidsplasser som har forsvunnet og kollegiale bånd som har opphørt.
Derfor måtte Søderberg-anleggene stenge
I mai 2000 gjennomførte Statens forurensningstilsyn (SFT) en revisjon av utslippstillatelsene for norsk aluminiumindustri og innførte nye retningslinjer og utslippskrav ikke bare for det enkelte produksjonssted, men også for de enkelte produksjonslinjer eller teknologier. Utgangspunktet for de nye kravene var Oslo-Paris-konvensjonen (OSPAR).
Da de nye SFT-kravene ble innført, hadde Hydros aluminiumverk produksjonslinjer med ulike teknologier; prebake med lukkede celler og Søderberg med åpne celler. Hydros prebake-serier møtte fra første stund alle kravene. For Søderberg-seriene var situasjonen annerledes, varierende fra verk til verk avhengig av alder og standard.
Hydro sa allerede i 2000 at selskapet ville tilpasse seg SFTs utslippstillatelser. Hvordan man skulle møte kravene, ville måtte vurderes for hvert enkelt verk. Det ble gjort klart at det ville være en totalvurdering, der også økonomiske forhold ville veie tungt.
For Sunndal var det allerede før lanseringen av de nye SFT-kravene besluttet å fase ut Søderberg-teknologien i 2002 i forbindelse med byggingen av elektrolyseanlegget Su4. I Høyanger ble Søderberg-anlegget stengt ned i februar 2006. I Årdal ble siste Søderberg-bluss slukket i juni 2007. På Karmøy ble strømmen til Søderberg skrudd av 13. mars 2009.
Publisert: 13. mars 2009