Skip to content

Ny arbeiderutstilling åpner på Vemork 1. mai

Tilbudet ved Industriarbeidermuseet på Vemork ved Rjukan blir betydelig utvidet når en ny utstilling om den norske industriarbeideren åpner på selveste 1. mai. Med dette er også en større fløy i museet ferdig renovert – med støtte fra Hydro.

Tungvektere fra politikk, industri og fagbevegelse har sentrale roller når den nye utstillingen ved Norsk industriarbeidermuseum åpner førstkommende lørdag klokken 15.

Lederen for Stortingets næringskomité, Terje Lien Aasland (Ap), direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og lederen for LOs internasjonale avdeling, Karin Beate Theodorsen, skal holde taler. Også et revyinnslag står på programmet for åpningen, der det vil være gratis adgang for publikum. 

Og naturlig nok spiller Hydro en viktig rolle for Industriarbeidermuseet på Vemork. Museet ligger på urgammel Hydro-grunn, verdensberømt for sabotasjeaksjonen mot tungtvanns-anlegget under krigen.

Hydro eier fortsatt gamle Vemork kraftstasjon og har ansvar for å vedlikeholde den. Fløyen med den nye utstillingen, den gamle reservekraft-stasjonen på 600 kvadratmeter, er rehabilitert, og Hydro har bekostet deler av den utvendige oppussingen.

Utstilling som skal leve i 10 år

Selve den nye utstillingen, rett og slett kalt "Industriarbeideren", har kostet nær ni millioner kroner og har også vært støttet av Hydro. I tillegg samarbeider Hydros eget museum på Notodden, Bedriftshistorisk Samling, med Industriarbeidermuseet lenger nord i Telemark.

Til den nye utstillingen på Vemork, der publikum får møte en Hydro-arbeider fra 1950-tallet, har hydromuseet på Notodden blant annet lånt ut en 60 år gammel gjødselsekk. I Industriarbeidermuseet skal du kunne kjenne på gjødselsekken... Hvor tung var den egentlig? 

Utstillingen om industriarbeideren spenner over perioden fra 1950 til 2008. Ambisjonen er å se industriarbeideren i en videre sammenheng, ikke bare på arbeidsplassen, men som en viktig del av dagliglivet og samfunnet, i jobb og fritid.

– Jeg har vært opptatt av å få fram arbeidernes stemme. Slik har utstillingen fått en annen inngang og et annet preg enn den mer klassiske der man legger stor vekt på å vise gjenstander, sier prosjektlederen for utstillingen, Knut Jordheim.

Fra arbeidernes ståsted

I fem paviljonger fra fem ulike tiår får den besøkende innblikk i hverdagen til en mannlig gjødselarbeider hos Hydro (nå Yara) i Glomfjord, en kvinnelig arbeider i trikotasjebedriften Devold i Langevåg, en ansatt i papirfabrikken til Norske Skog på Skogn, en arbeider ved Bergens mekaniske verksted på Laksevåg og en ansatt hos Elkem Solar i Kristiansand.

Hver paviljong har sitt særpreg: Han som sjauer i et lag på kaia i Glomfjord med tungt fysisk arbeid, hun som arbeider ved symaskinen hos Devold, sveiseren i dokken ved BMV... Den siste stasjonen er miljøindustri der arbeideren produserer silisiumblokker til solcelleproduksjon.

De fiktive arbeiderne som skildres i utstillingen, slipper til med synspunkter på forhold som opptar dem. Det kan være å skaffe seg husrom til nystiftet familie i Glomfjord, eller irritasjon over tidsstudier i sysalen ved Devold. Det er også gleden over demokrati på arbeidsplassen ved BMV og slitasje ved skiftarbeidet hos Norske Skog. Arbeidsplassene preges av ulik grad av teknisk nivå og kompetanse blant dem som fyller dem.

Utstillingen har imidlertid også andre dimensjoner. Siden 1950-tallet har det skjedd store endringer i samfunnsliv og strukturer, og industriarbeiderens forhold til miljø og solidaritet har gjennomgått store forandringer. Miljøspørsmål og arbeidsvandring blir også belyst.

– Vårt ønske er at de besøkende skal reflektere rundt samfunnet og egen posisjon, forklarer Jan-Anders Dam-Nielsen, direktør ved Industriarbeidermuseet.

Neste utfordring: Krigshistorien

Neste milepæl for Industriarbeidermuseet på Vemork er å fornye sin presentasjon av krigshistorien.

– Følger vi tidsskjemaet, skal det kunne skje i 2012, med en anslått kostnad på fem-seks millioner kroner. Det er vesentlig mindre enn rammen for den nye utstillingen om industriarbeideren, påpeker Dam-Nielsen.