Skip to content

Energiproduksjon på naturens premisser

Hydro Energi arbeider aktivt med å ivareta dyre- og plantelivet i tilknytning til selskapets kraftverk og anlegg. Et nytt EU-direktiv kan heve lista ytterligere når det forplikter også Norge til å sikre at alle vannforekomster skal ha en god kjemisk og økologisk tilstand innen utgangen av 2021. For å innfri alle krav har Hydro Energi nå gjennomført en kartlegging av selskapets håndtering av biologisk mangfold og laget en plan for å nå miljømålene fremover.

Med kraftverk i Røldal/Suldal, Østre Telemark og Indre Sogn, i tillegg til anlegg nederst i Otra på Sørlandet og deleide anlegg i Midtre Telemark, befinner alle Hydros regulerte vassdrag og magasiner seg både i og ved nasjonalparker og vernede områder i mange landsdeler.

I tråd med konsesjonsvilkårene sørger Hydro Energi for en drift av kraftverkene som sikrer riktig vannstand i magasinene og nødvendig minstevannføring i elvene. I tillegg setter Hydro Energi ut mer enn 85.000 settefisk hvert år, både laksesmolt og ørret, i elver, sjøer og fjellvann – i Sogn til og med fra oppdrettsanlegg som er drevet av Hydro selv.

Kunnskapsinnhenting

Siden det såkalte Vanndirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2009, med krav om at et godt vannmiljø skal oppnås gjennom en helhetlig og bærekraftig vannforvaltning, har Hydro samarbeidet med aktuelle aktører og myndigheter om å fremskaffe det nødvendige kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide tiltaksplaner for å nå fastsatte miljømål og forebygge forringelse.

–Pålegg og miljøkrav omtales gjerne som en hindring for næringsvirksomhet. Men god forvaltning og mer og bedre kunnskap om økologien i vassdragene kan også gi grunnlag for bedre beslutninger som vi er tjent med som kraftprodusent, sier Hilde Vestheim Nordh, som er leder for HMS og samfunnsansvar (CSR) i Hydro Energis driftsorganisasjon.

Hun viser til at det er spenning knyttet til hvilke konsekvenser vanndirektivet og nye tiltaksplaner kan få for kraftbransjen. Noen antyder at pålegg om økt minstevannføring eller manøvreringsrestriksjoner på magasinene kan redusere vannkraftproduksjonen i Norge med opptil 5-10 TWh per år. Dokumentasjon fra kunnskapsinnhenting i Fortunelva underbygger derimot en videreføring av nåværende regulering, nettopp av hensyn til laksen i elva. –Her tyder informasjonen på at mer vann i elva snarere kan svekke forholdene for laks enn å bedre dem, sier Nordh.

Aktive tiltak

For å avbøte negative virkninger av sterkt redusert vannføring i elver nedenfor inntak og dammer, har Hydro satt i verk såkalt biotopjusterende tiltak i en rekke elver for å ta vare på det som lever i vannet og for å danne vannspeil også etter vannkraftutbygging. I fjor sluttførte Hydro en slik terskelbygging i elva Måna gjennom Rjukan sentrum.

Anleggsveier i fjellet gjøres ofte tilgjengelig for allmenheten etter at kraftanlegg er utbygget, i tilfeller hvor det ikke er behov for restriksjoner på kjøring eller brøyting av hensyn til dyrelivet, for eksempel villreinstammer. Deponier av steinmasser fra tunnelbygging registreres og føres tilsyn med, og ved behov tas det ut masse fra slike tipper eller de beplantes for å sikre en god miljøstandard. Ved noen tipper er det tvert imot krav om bevaring, der hvor de er vernet som kulturminner.

Tidsbegrensede konsesjoner

Hydro forventer ikke dramatiske endringer i kravene til Hydros vassdrag. –Hydro er i en noe spesiell situasjon sammenlignet med andre kraftselskaper fordi vi som privat aktør ikke har evigvarende konsesjoner, sier Hilde Nordh. Hun trekker frem konsesjonene i Tyin og Fortun/Granfaste som eksempler.

Tyin-konsesjonen fra 2001 er så ny at det neppe er aktuelt med endringer nå. Der er det allerede mulighet for å kreve minstevannføring, samtidig som Hydro har 10 års fiskeundersøkelser som dokumenterer tilstanden for fisk i vassdraget. I Fortun/Granfaste påbegynnes nå arbeidet med søknad om en ny konsesjonsperiode etter 2017. Ved å gjennomføre og opprettholde tiltakene for laks i elva blir det trolig mindre aktuelt å kreve økt vannføring.

I Røldal-Suldal forventes heller ikke store endringer, men kanskje krav om bedre fiskeforhold i noen små elver inn til Suldalsvatn. Det kan innebære opparbeidelse av bedre biotoper for fisken, men vil i så fall ikke medføre vanntap. I Telemark gikk Møsvatnkonsesjonen ut i 2003. Søknaden om ny konsesjon ble sendt inn i 2002, men er fortsatt til behandling hos myndighetene. Her er alle forhold utredet, og innstillingen fra NVE kjent, og Vanndirektivet har ikke innvirkning på utfallet i saken.

Recommended for you