Skip to content

Hydro etablerte i 1928 Herøya, som  produksjonssted for gjødsel. Gjennom årene har industriområdet på Herøya gjennomgått store forandringer, fra å være et produksjonssted for Hydro til i dag å være en åpen industripark med rundt 90 leietakere. Hydro eier fortsatt industriparken, men har i dag ingen egen produksjonsvirksomhet på Herøya.

Hydros virksomhet på Herøya omfattet tidligere også produksjon av klor og magnesium. Hydro har gjennom perioden hatt konsesjon på utslipp til vann og luft fra disse anleggene.

Utslippene ble kraftig redusert på 70tallet gjennom innføring av nye råstoffer og omlegging av produksjonsprosessene  og  på 80-tallet, ved at det ble installert nye  effektive renseanlegg.

Senere er utslipp blitt ytterligere redusert, og virksomhetene som har stått for de største utslippene er lagt ned. I dag viser målinger ubetydelig tilførsel av miljøgifter fra forurenset grunn på Herøya til fjordsystemene rundt.

Målinger gjort i Frierfjorden på utsiden av Herøya viser at miljøgiftinnholdet i fisk og skalldyr er redusert betydelig siden 1975, og blant annet er nivået av dioksiner i torskefilet i Frierfjorden ned mot EUs grenseverdier. Nivået av dioksiner i torskefilet utenfor Brevik er under EUs grenseverdi som gjelder for omsetning av sjømat, mens det i torskelever fortsatt er over.

Gunneklevfjorden er en mindre brakkvannsarm av Frierfjorden, på innsiden av Herøya, med liten vanngjennomstrømning. Planer om utfylling av deler av Gunneklevfjorden har gjort at Hydro i 2012 iverksatte nærmere undersøkelser av fjorden.

– Undersøkelsene så langt viser at det i dag er mange miljøkvaliteter i Gunneklevfjorden som vi må ta hensyn til når vi skal utarbeide og legge frem en tiltaksplan. Det er fagorganene   Norsk Institutt for Vannforskning  (NIVA) og Norges Geotekniske Insititutt (NGI) som på oppdrag fra Hydro forestår undersøkelsene og utredningene , sier miljøsjef i Hydro, Bernt Malme.

Marianne Olsen fra NIVA har gjennomført undersøkelser i samarbeid med NGI, og første delrapport ble nylig ferdigstilt.

– Vi har i første omgang undersøkt naturtyper og økosystem i Gunneklevfjorden som grunnlag for mulig inndeling i områder der vi vurderer tiltak for hvert enkelt område. Vi ser blant annet bløtbunnsområder og undervannsvegetasjon i deler av fjorden som utgjør et viktig habitat for dyrelivet i fjorden. Vi har grunn til å tro at det også finnes rødlistearter her, og det vil vi undersøke nærmere i august, sier Olsen.

Undersøkelsene i Gunneklevfjorden og arbeidet med tiltaksplan vil fortsette frem mot 2015. I denne perioden vil Hydro ha dialog med naboer, Porsgrunn kommune, Telemark fylkeskommune og andre interessenter, for å få innspill og best mulig grunnlag for de foreslåtte tiltakene som skal legges frem.

Anbefalt for deg