Skip to content

Klima og økonomi må gå hånd i hånd

Mandag 12. mai kunne man lese konsernsjef Svein Richard Brandtzægs ord om klima og økonomi i Aftenposten. - Klimautfordringen er intet unntak. Skal vi lykkes med å skape det lavutslippssamfunnet vi alle ønsker, må klima og økonomi gå hånd i hånd.

INNLEGG
"«It's the economy, stupid». Bill Clintons berømte ord er blitt brukt som en hardtslående virkelighetsorientering på mangt og mye siden de først ble tatt i bruk under den amerikanske valgkampen i 1992.

Klimautfordringen er intet unntak. Skal vi lykkes med å skape det lavutslippssamfunnet vi alle ønsker, må klima og økonomi gå hånd i hånd.

Energikrevende produksjon

Hydro er en ledende aktør innenfor aluminium og står midt oppe i tautrekkingen mellom klima og økonomi. Vi produserer et lett, formbart og uendelig resirkulerbart metall som verden trenger stadig mer av, blant annet for å gjøre biler lettere, bygg mer klimavennlig, matemballasje mer holdbar.

Men produksjonen av aluminium første gang krever mye energi, og da er det avgjørende at den lages på beste – og ikke verste – kraftkilde, for at det totale fotavtrykket skal bli så lite som mulig.

Så dersom det globale klimaet hadde blitt spurt om kraftforedlende industri burde plasseres i Norge, hadde svaret vært «JA!». Men om dagens verdensøkonomi hadde fått samme spørsmål, hadde nok svaret vært mer unnvikende, ullent og usikkert.

Dersom verden fikk velge

Hovedårsaken til at produksjonen av kraftintensive varer som verden trenger burde skje i Norge, er vannkraften – vårt naturgitte, evig fornybare og utslippsfrie fortrinn. Vannkraftbasert industri er suverent bedre for klimaet enn nær alle andre energikilder og især kullkraft, som i praksis er vannkraftens største konkurrent i slik produksjon.

Om norsk aluminium skulle tape i den globale konkurransen, kan vårt metall ende opp med å bli erstattet av kullfyrt produksjon i India eller Kina. Med vår produksjon på om lag 1 million tonn aluminium i Norge, vil det i så fall gi om lag 15 millioner tonn i økte CO2-utslipp, mer enn Klimaforliket. Så om klimaet fikk velge hadde verden fått mer norsk aluminium, ikke mindre.

Dessverre står paradoksene i kø når det kommer til klimaspørsmålet. Økonomi og klima burde stå sammen, men er ofte bitre fiender. Klimautfordringen krever en global respons, men veien til en global avtale på CO2 synes minst like lang og kronglete som før.

En bitter pille

I så måte har Europa fått smake en bitter pille. EU har gått foran og satt en pris på CO2, og etablert bindende langtidsmål. Foruten noen hederlige unntak, har responsen fra resten av verden vært å sitte stille. Resultatene har vært dramatiske. Europeisk konkurranseevne har falt og mye av industrien har flagget ut, mens andre regioner har fått økt konkurransekraft av å gjøre ingenting.

Hydro mener lærdommen fra EUs alenegang er at vi må tilbake på det globale sporet. Vi må sette alt inn på endelig å få til en bindende avtale for å sette en global kostnad på CO2. Om vi fortsetter som nå, ender vi med å flytte utslipp, ikke kutte dem.

Hydros klimastrategi er å bli klimanøytralt innen 2020. Med en betydelig andel vannkraft har vi gode muligheter til å få det til, mens basert på fossile kilder alene ville vi vært sjanseløse. Så gitt de rette incentivene og rammebetingelsene, er det ikke noe vi ønsker mer enn å bevare og øke vår produksjon på steder med lavt fotavtrykk, som i Norge.

Møtes i smug

Vi ønsker å bygge et pilotanlegg for neste generasjons elektrolyseteknologi på Karmøy. Veien frem er lang, og er blant annet avhengig av full støtte fra Enova og konkurransedyktige rammebetingelser. Lykkes vi, vil det gi verdens mest energieffektive produksjon av aluminium. Det vil være godt nytt for Hydro, for Norges verdensledende cluster av kraftforedlende industri, forskning og teknologiutvikling – og for det globale klimaet.

Til sist en gulrot: Selv uten en global CO2-avtale kommer stadig flere av våre kunder til oss fordi de møter stadig flere klimabevisste sluttbrukere. De vil vite nøyaktig hvordan varene og produktene er laget, hvilket fotavtrykk de har og om de kan resirkuleres.

Så om økonomi og klima fortsatt sitter og stirrer olmt på hverandre under de internasjonale klimakonferansene, så har de begynt å møtes i smug på supermarkedet, i elektronikkbutikken og hos bilselgeren. Det er et godt tegn for klimaet – og for fremtiden til norsk industri: I lavutslippssamfunnet vil det være likhetstegn mellom vannkraft og konkurransekraft."