Skip to content

Rammevilkårene i Norge må være konkurransedyktig med resten av Europa

Hydro Husnes ble etter implementeringen i 2013 symbolet på at den såkalte CO2-kompensasjon virker, og at den motvirker karbonlekkasje. Ordningen skal nå fornyes fra 2021, men det er stor usikkerhet knyttet til hvordan den blir videreført.

Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, og Frode Alfheim, leder i Industri Energi i Hydros nye B-hall på Husnes
Fabrikksjef Johan Berg (f.v), tillitsvalgt Ørjan Normann, Frode Alfheim, leder i Industri Energi og Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri i Hydros nye B-hall på Husnes. (Foto: Halvor Molland/Hydro)

– Budskapet er at norske myndigheter nå må bruke tiden godt for å påvirke rammevilkårene som settes i EU, slik at ordningen ivaretar norske interesser like godt som de øvrige landene. I tillegg må myndighetene klargjøre at de vil implementere regelverket som kommer fullt ut og at de vil bruke hele handlingsrommet for å sikre at norske virksomheter fortsatt er internasjonalt konkurransedyktige, sier fabrikksjef Johan Berg ved Hydro Husnes.

– Vi er best på mange områder, men for å konkurrere internasjonalt på like vilkår er denne ordningen nødvendig for å hindre karbonlekkasje, sier Berg.

I 2012 var videre drift ved Hydro Husnes truet av høye kraftpriser. Paradokset var at industri basert på fornybar vannkraft sto i fare for å måtte stenge på grunn av høye kraftpriser, mens industri utenfor Europa basert på kullkraft sto klar til å ta over produksjonen. CO2-kvoter i Europa som skal bedre klimaet kunne dermed gjøre den reneste aluminiumproduksjonen ulønnsom og flytte produksjonen til deler av verden med betydelig mer forurensing – såkalt karbonlekkasje. Men CO2-kompensasjonen fra 2013 gjorde det mulig å inngå nye kraftkontrakter, og la grunnlag for videre drift ved Hydro Husnes.

Fabrikksjef ved Hydro Husnes Johan Berg og leder av Husnes Kjemiske Fagforening Ørjan Normann tok tirsdag imot Stein Lier-Hansen, leder i Norsk Industri, og Frode Alfheim, leder i Industri Energi. Bakteppet for besøket var EUs ordning for CO2-kompensasjon, der inneværende periode går ut 2020. Spørsmålet er hvordan CO2-kompensasjonsordningen skal videreføres i perioden 2021-2030.

Hydro Husnes flyfoto (fra 2014)
– Uten CO2-kompensasjonsordningen hadde vi ikke hatt metallproduksjon på Husnes i dag, sier tillitsvalgt Ørjan Nordmann ved Hydros aluminiumverk på Husnes.

I inneværende periode var det kun Hydro Husnes som var omfattet av ordningen. I den nye perioden gjelder dette alle Hydros fem metallverk i Norge, som har fått nye kraftkontrakter der EUs kvotehandelregime gir et CO2-innslag i norsk kraftpris, selv om denne er basert på fornybar vannkraft uten CO2-utslipp.

Tillitsvalgt Ørjan Normann har vært med på flere opp- og nedturer ved Husnes.

– For oss var det en «nær-døden-opplevelse» i 2013. Uten CO2-kompensasjonsordningen hadde vi ikke hatt metallproduksjon på Husnes i dag, investert i oppgradert produksjonslinje og ansatt 90 nye medarbeidere. Vi har tro på fremtiden ved verket, forutsatt at spillereglene er like, sier Normann.

EU legger siste hånd på verket for rammeverket for CO2-kompensasjon for perioden 2021-2030. Dette er EUs viktigste grep for å hindre karbonlekkasje og kompensasjonsordninga er avgjørende for at European Green Deal skal kunne bli EU sin vekststrategi, slik planen er. Utkastet som foreligger viser at EU ser behovet for å styrke ordningen for å unngå at industrien forvitrer der klimakravene er høyest til fordel for regioner med de svakeste kravene.

– Vår bekymring er at norske myndigheter ikke er på plass i Brussel og kjemper for norsk industri, slik som andre nasjoner gjør. I tillegg er det knyttet stor usikkerhet til om norske myndigheter faktisk kommer til å bruke handlingsrommet EU gir fullt ut, til å sikre norske industribedrifter like rammevilkår. Vi er best på miljø, men paradoksalt nok kan en avgift som skal bedre miljøet gjøre at kullfyrt industri andre steder overtar norske industriarbeidsplasser, sier Normann.

Han ber norske myndigheter snarest avklare støtte til ordningen, slik at usikkerheten for industribedriftene tas bort.

Vurderingen som kommer til uttrykk for Norges del i den foreslåtte CO2-kompensasjonsordningen er imidlertid krevende å forstå. Der Norge i dagens ordning anses som en naturlig del av det integrerte nordiske kraftmarkedet, vil vi fra neste periode vurderes som en øde «kraftøy» uten noen markedsmessig påvirkning fra andre land. De som har fulgt debatten om stadig nye kabler til utlandet vet at Norge blir mer og mer integrert i det europeiske kraftmarkedet, ikke mindre, men dette har gått EU-kommisjonen hus forbi.

– Her må norske myndigheter kjempe for at miljø- og klimamessige forhold også blir hensyntatt, slik at ikke Norge mister vår fornybarbaserte industri til konkurrenter basert på kullkraft. Rammevilkårene i Norge må være konkurransedyktig med resten av Europa, og Europa må være konkurransedyktig med resten av verden, sier tillitsvalgt Ørjan Normann.

Kontakt

halvor molland

Halvor Molland

Mediekontakt, Senior vice president / Informasjonsdirektør