Karmøy teknologipilot lever opp til ‘grønnere’ forventninger
Da Karmøy teknologipilot, et banebrytende primæraluminiumprosjekt på Vestlandet åpnet med stor fanfare i 2018, visste vi at det ville være en pioner innen lave karbonutslipp. Men det viste seg å være mye mer.
Én produksjonslinje som representerte halvparten av Husnes-anleggets kapasitet gikk på tomgang for ti år siden i kjølvannet av den globale finanskrisen. Nå, i november 2020, skal den linjen gjenoppta produksjonen - med teknologi fra Karmøy teknologipilot.
Husnes-anlegget vil bruke verdens mest energieffektive og klimaeffektive teknologi for produksjon av aluminium.
– Husnes er blant de mest klimaeffektive aluminiumsanleggene i verden, og produserer et materiale som EU anerkjenner som en viktig byggestein for det sirkulære samfunnet med lave karbonutslipp, sier konsernsjef i Hydro, Hilde Merete Aasheim.
Den banebrytende teknologien kan redusere strømforbruket - og dermed CO2-utslipp.
Dette er i seg selv en nyhet. Men det mange ikke vet om er alle de andre tingene som gjør Karmøy-anlegget til et godt eksempel for hvordan et aluminiumsanlegg kan være.
Først ble anlegget designet med et optimalt oppsett for arealeffektivitet og ansattes sikkerhet, inkludert smarte materialstrømmer og separering av kjøretøy og fotgjengere.
I tillegg oppnådde byggeprosjektet et mindre miljøavtrykk ved:
- Gjenbruk av gamle bygninger
- Gjenbruk av revet betong
- Bruk av betong med lav varme og geopolymer-betong, som begge gir lavere karbonutslipp enn tradisjonell betong
- Naturlig ventilasjon, redusert strømforbruk
- LED-belysning, noe som reduserer strømforbruket.
Når det gjelder klimautfordringer handler det om å bygge smart.
Tiltak gjort av Hydro Projects, Hydros egen prosjektavdeling, ved Karmøy teknologipilot som for eksempel å bygge arealeffektivt, gjenoppbygge istedenfor å bygge nytt, gjenbruk og resirkulering er alle viktige tiltak som EUs nye klimaplan vil fokusere på det neste tiåret.
Bruk av geopolymer for å erstatte betong var lovende nok til at Hydro planlegger å delta i et pilotprosjekt for å se om dette materialet kan brukes andre steder i Hydro spesielt, og i andre industrielle applikasjoner i Norge.
Geopolymer har et mye mindre karbonavtrykk enn tradisjonell betong - opp 80% lavere utslipp i produksjonsfasen - og brukes for tiden i Australia og USA. Den har god motstand mot varme og brann samt mot elektrisk ledningsevne. Disse egenskapene gjør den ideell til bruk i elektrolysecellene i anlegget. Geopolymer er laget med biprodukter fra industrielle prosesser - som flyveaske. Grupper undersøker om rød gjørme, et biprodukt fra gruvedrift av bauxitt i Brasil, også kan brukes.
I fremtiden kan mange av disse handlingene implementeres i nye anlegg og oppgraderinger, noe som øker Hydros miljøytelse.
Les også: Vellykket verifisering av Hydros teknologipilot på Karmøy (21. desember 2020)