Kloumann: Ingeniøren bak Høyanger og industrialiseringens glemte helt

Den karismatiske Hydro-gründeren Sam Eyde hadde historiefortellerens nådegave. Paret med en solid porsjon målrettethet, skaffet det ham så vel internasjonal kapital som en plass i historiebøkene. Men jobben var det hans unge medarbeider Sigurd Kloumann som gjorde.

28. august 2015
Svart-hvitt bilde av Hydro ansatte utenfor hvitt hus
Sam Eyde (nederst til høyre) med forhandlere fra Badische Anilin & Sodafabrik på trappen til Rjukan Hotel på Krokan.Ingeniør Sigurd Kloumann (øverst med six-pence lue). (Foto: Hydro)

I 1911 hadde Sigurd Kloumann fått nok. Den driftige prosjektingeniøren var sliten, oppgitt og skuffet. Han vendte ryggen til Sam Eyde, Hydro og den nye nitrogenindustrien. Fire år senere dukker han opp i Høyanger med fornyet energi. Her gjentar han bedriftene fra Notodden og Rjukan – bygger kraftverk, industri og et komplett lokalsamfunn.

Dermed var det Kloumann som kom til å binde sammen Hydros tilblivelse og satsingen på aluminium i Høyanger. Med på lasset var de beste anleggsarbeiderne og ingeniørene fra gigantprosjektene i Telemark. I år er det 100 år siden starten i Høyanger og 110 år siden Hydro ble til.

Bilde av Sigurd Kloumann
Sigurd Kloumann

Jubileet i Høyanger markerer ikke bare historien til et livskraftig lokalsamfunn med evne og vilje til fornyelse, men også 100-årsjubileet for det eldste ordinære aluminiumverket som fortsatt er i drift i Norge og for Hydro som aluminiumselskap. Det har vært en eventyrlig reise, og vi gleder oss til den spennende fortsettelsen for «framtidens metall», med kontinuerlige forbedringer, utvikling og fornyelse.

Ingen hvem som helst

Sigurd Kloumann var ingen hvem som helst. Bare 26 år gammel ble ingeniøren med halvannet års teknisk utdannelse av Sam Eyde gjort til sjef for utbyggingen på Notodden. Det han bygde, var Europas største vannkraftverk og verdens første vellykkede produksjonsanlegg for nitrogengjødsel. Det var starten på Hydro og en helt ny industri, en industriell revolusjon som i år er blitt hedret med en plass på UNESCOs verdensarvliste.

Anleggene kom i produksjon i 1907 som planlagt og budsjettert. Og lønnen for en god jobb er gjerne enda mer å gjøre. Den unge ingeniøren fikk ansvaret for den mest gigantiske kraftutbyggingen verden hadde sett: Han skulle temme den spektakulære turistattraksjonen Rjukanfossen. Til det trengtes dyktige ingeniører og tusenvis av nevenyttige rallare.

Nok en gang ledet og leverte Kloumann som bestilt. Eyde svarte med å lempe på ham enda flere oppgaver. Til slutt ble det for mye, kanskje først og fremst av sjefens sterke ego. Da Eyde i 1911 reiste til Rjukan og med store ord og atskillig festivitas selv tok æren for jobben Kloumann visselig hadde gjort, tok den fortsatt unge ingeniøren hatt og frakk og gikk.

Frustrert, men ikke nede for telling

Sigurd Kloumann var frustrert, men han var ikke nede for telling. Med fornyet kraft var han snart i gang med nye, store utbygginger. Det var ikke bare i Telemark interessen for naturgitte kraftkilder var stor.

I trange fjorder og dype daler ble det kjøpt og solgt vannkraftrettigheter over en lav sko. Ikke alle prosjektene ble realisert. I Tyssedal, Sauda og Høyanger skulle det imidlertid bli utbygging. Prosjektene hadde mye til felles med utbyggingene i Telemark, men én ting var vesentlig annerledes: Nå var det Kloumann selv som var sjefen.

Gamle kolleger

Med kapitalinteresser fra Bergen i ryggen hadde han i 1915 stiftet A/S Høyangsfaldene, Norsk Aluminiums Compagni (NACO). Der skulle erfaringene og bekjentskapene fra Notodden og Rjukan komme godt med. I årene som fulgte, strømmet anleggsarbeidere og ingeniører til den lille bygda ved Sognefjorden. Mange hadde arbeidet for Kloumann før og var håndplukket til oppgaven.

En av dem var Emil Collett, en idérik ingeniør som allerede hadde solid fartstid i Hydro og som både hadde arbeidet og reist i Europa sammen med Sigurd Kloumann. Han var som Sam Eyde utdannet i Berlin og den første nordmannen med tittelen doktoringeniør i kjemi. Også teknisk sjef Christopher Kahrs-Kielland var utdannet i Berlin. Som Collett hadde også han hatt en rekke sentrale stillinger i Hydro, og de gikk begge tilbake dit etter noen år i Høyanger.

En av Colletts oppgaver var å sikre råvareforsyningen. Det skulle vise seg å bli mer krevende enn noen hadde forestilt seg og en kilde til atskillige bekymringer. Det gjorde ikke jobben enklere at oppstarten skjedde under første verdenskrig.

«Hagebyen» Høyanger

Kloumann bygde ikke bare kraftverk og aluminiumverk, men også tettstedet Høyanger. Inspirert av Sam Eyde og erfaringene fra Notodden og Rjukan, engasjerte han Norges fremste arkitekter, Morgenstierne & Eide, til å tegne mønsterbyen Høyanger. Han ønsket ikke en industrigetto som det fantes så mange av i England og på Kontinentet. Med dampskipskaia som innfallsport ble Høyanger bygd som en lys og trivelig «hageby», med særpreget arkitektur, åpne alleer, torg og fine parker.

Mye av Kloumanns tid og krefter var knyttet til en mislykket satsing på produksjon av aluminiumoksid i Frankrike. Hans engasjement omfattet likevel hele verdikjeden, og allerede i 1917 etablerte han Nordisk Aluminiumindustri i Holmestrand. Der var planen å utnytte aluminium fra Høyanger til produksjon av kokekar. Også denne virksomheten har opplevd oppturer og nedturer, men er i dag en kjernevirksomhet i Hydros internasjonale videreforedling, etter en vellykket fornyelse og satsing på resirkulering.
Ringen sluttet

I 1986 var ringen sluttet. Aluminiumvirksomheten i Høyanger og Holmestrand ble en del av Hydro som et ledd i overtakelsen av ÅSV. 75 år etter det bitre og definitive bruddet mellom to usedvanlige industri- og samfunnsbyggere som en gang hadde respektert hverandre så høyt, ble flere av virksomhetene de hadde skapt forent i det som i dag er et av verdens ledende aluminiumselskap.

Gratulerer Høyanger, og til lykke med de neste 100 år!


Oppdatert: 1. september 2016