Kraftkvinnen fra Røldal-Suldal

Veien var ikke lang hverken for Johan Oppistov eller datteren Agnes. Inngangen til Røldal kraftstasjon ligger ved enden av jordet på gården der de begge er født og oppvokst. Der fikk han sin første jobb utenfor gården, og der arbeidet han siden som elektriker fram til han ble pensjonist for fem år siden, de siste årene med datteren som sjef. Sånn kan det gå!

Agnes Oppistov Lykkebø

Folk er forskjellige. Det er også utfordringene. For over hundre år siden bygde forgjengerne i Hydro verdens største og mest avanserte vannkraftverk på den ene siden av Hardangervidda. Modig og spektakulær ingeniørkunst la grunnlaget for verdens første vellykte gjødselproduksjon på Notodden og Rjukan. Tidlig i 1960-årene var 17 år gamle Johan med å bygge Røldal kraftstasjon på den andre siden av vidda, en utbygging som nok ikke var like populær blant bøndene i bygda der 17 støler endte under vann.

Kraften derfra gjorde det mulig å starte framstilling av aluminium på Karmøy i 1967. Johans datter Agnes Oppistov Lykkebø har også vært med å bygge, men er mest opptatt av å drive kraftanlegget videre. Helst litt bedre dag for dag. Det er det evig fornybare grunnlaget for verdens mest energieffektive og framtidsrettede aluminiumproduksjon ved Hydro Karmøy.

Skiftingeniør til produksjonssjef til teknisk støtte

Agnes’ yrkesvalg sprang ut av et ønske om å velge noe utradisjonelt for en gårdsjente, men det var nok også noe påvirket av far, elektrikeren, og mulighetene til å få en interessant jobb nær hjemmet. Da hun begynte som skiftingeniør ved driftssentralen på Nesflaten rett etter studiene i 1993, hadde hun flere år bak seg som sommervikar med erfaring blant annet fra linjebefaringer.

Hun kjente anlegget, der hun hadde lekt i de utvendige betongtrappene som barn, og visste en del om hva hun gikk til. De første årene var det likevel greit å ha en far å gå til som kunne svare den unge ingeniøren på en del av de «dumme» nybegynnerspørsmålene, en som er kritisk, men som vil deg vel. Det skulle snart vise seg at han ikke var den eneste i Hydros kraftproduksjon med omtanke for sine kolleger. Siden har hun vært produksjonssjef, driftskoordinator, vedlikeholdsleder og er i dag ansvarlig for teknisk støtte og prosjekter.

Nye utfordringer og oppgaver i Hydro

Det er blitt 25 år med stadig nye utfordringer og oppgaver, spennende og variert, flere store prosjekter, alltid med sterk oppmerksomhet om sikkerhet. Av og til kunne det bli litt vel mye av det gode, mener far Johan, selv om han er enig med datteren i at sikkerhet er viktig. Her er både vann under høyt trykk, enorme trafoer og stor strømstyrke, alt krever årvåkenhet og omtanke. Anleggene er over 50 år gamle, men solid bygd og godt vedlikeholdt, med planer for store oppgraderinger også framover.

Dagens kraftproduksjon er mer markedsstyrt og preget av større dynamikk enn da anleggene var nye. Den gang var det først og fremst spørsmål om å levere stabil strøm til aluminiumproduksjonen. Nå er det større vekt på å sørge for driftsklare maskiner for å kunne tilpasse produksjonen og anleggende til de ulike markedene. Produksjonen blir kjørt opp og ned i takt med prissvingningene og tilgangen på energigivende vann i bassengene. Fortsatt er utfordringene å forvalte og utnytte ressursene på best mulig måte, både for Hydro og for omgivelsene.

Også i dag tilhører framtiden dem som skaper virkelige verdier.

Vi er aluminium.

Les om andre Hydro-helter

collage av hydro ansatte


Oppdatert: 1. oktober 2018