Bertine valgte å gå frett fra videregående til jobben som lærling i Hydro på Husnes. Hun er på ingen måte alene om det valget. Rundt 100 lærlinger starter hos Hydro hvert år. Samtidig valgte mange av hennes venner og venninner å studere videre.

En klar fordel med å ta yrkesfag er at Bertine får lønn under opplæringen som lærling – mens venner og venninner pådrar seg studiegjeld. 

– Våre lærlinger tjener i snitt 50 prosent av en vanlig industriarbeiderlønn hvert år de to årene de går i lære hos oss. Noe under 50 prosent det første året og noe over 50 prosent det andre året, forteller HR-spesialist Bodil Madslien i Hydro. 

Selv om venner misunner Bertine lønnen hun får nå, er det mange tenker at det er korttenkt å glede seg over denne lønnen når du er ung. Yrkeslivet er en maraton, ikke en sprint, vil mange si. Med det i bakhodet anbefaler mange sine barn en akademisk utdannelse. 

Men lønner det seg, rent økonomisk? 

Når tar en grunnskolelærer igjen en fagoperatør i industrien?

For å svare på det har vi regnet på hva en fagoperatør i kjemisk prosessindustri i Norge tjener i snitt, basert på tall fra Statistisk sentralbyrå fra oktober 2022, presentert på Utdanning.no. Medianinntekten ligger på 602 760. Fra og med 21 år vil altså en fagoperatør hvert år i snitt ligge på denne lønnen, helt frem til pensjonsalder ved 67 år. 

Så har vi regnet på hva en grunnskolelærer tjener, der medianlønnen fra samme kilde ligger på 592 800 kroner. Vi har da antatt at læreren begynner i yrket i en alder av 24 år etter 5 års studier, med 300 000 i studiegjeld (snittet i Norge for alle studenter er 410 000). Vi har også lagt til at lærer-studentene tjener 120 000 kroner i året under studiene, som er snittet fra Statistisk sentralbyrå, fra og med 19 år. 

Det enkle regnestykket viser at fagoperatører som Bertine etter hvert blir vil tjene 28,9 millioner kroner gjennom livet, mens læreren tjener 26,4 millioner – 9,9 prosent mindre. 

– Jeg ble overrasket da vi regnet på dette. Selv trodde jeg at yrkesfag ville komme langt dårligere ut sammenlignet med en vanlig akademisk utdannelse, sier Bodil. 

En sykepleier med 3-årig utdannelse har en snittlønn på 605 520, og vil tjene 27,4 millioner gjennom livet. En universitets- og høyskolelektor med en snittlønn på 637 440 etter en fem-årig utdannelse vil ende på 27,6 millioner kroner gjennom livet – også det under fagoperatøren. 

Lønn er ikke alt

Penger er ikke alt, og Bodil er den første til å påpeke at lønn ikke bør styre valg av yrkesvei og studieløp: 

– Det er viktig å velge et yrke som passer til egne interesser og evner, sier Bodil.

– Det er det beste rådet jeg kan gi ungdom og foreldre som skal veilede sine barn. Dette regnestykket underbygger det, da det ikke nødvendigvis er økonomisk ugunstig å velge yrkesfag. Det er svært godt nytt for alle de som ønsker et praktisk yrke. 

Husk at fristen for å søke til yrkesfag er 1. mars.