Skip to content

I  1940 var Hydro i gang med å bygge et produksjonsanlegg for magnesium alba på Herøya ved Porsgrunn. Produktet var tenkt brukt som pudringsmiddel og som utgangspunkt for å framstille magnesiummetall. Den tyske okkupasjonen av Norge i aprildagene 1940 gjorde at saken tok en annen vending.

I Tyskland hadde Luftwaffe vært storforbruker av aluminium og magnesium på 1930-tallet. Allerede før utbruddet av andre verdenskrig, var det gjort forberedelser for å trekke veksler på industrien i land som seinere ble okkupert. Kort tid etter okkupasjonen av Norge utarbeidet tyskerne planer for en omfattende utbygging av lettmetallindustrien i Norge. Porsgrunn var et av stedene. Årdal et annet

Store planer på Herøya

På Herøya ved Porsgrunn skulle det både bygges et aluminiumsverk og en fabrikk for magnesium. For å gi kraft til prosjektene skulle nye vassdrag bygges ut i fjellene i Telemark. Tidligere hadde Hydro - uten hell - gjort flere forsøk på skaffe lisens på tysk magnesiumteknologi. Nå var situasjonen brått en helt annen. IG Farbens elektrolyttiske prosess, med sjøvann som råmateriale, ble valgt.

Formelt ble arbeidet kanalisert gjennom et selskap som fikk navnet Nordisk Lettmetall. Eierne var Hydro, IG Farben og Nordag, som representerte det tyske luftfartsministeriet. Byggearbeidet skred framover, men ikke i det tempoet som planene skulle tilsi. Planene måtte korrigeres og ble endret til å omfatte oksidanlegg for aluminium og magnesium. Disse anleggene skulle være ferdige høsten 1943.

Som lyn fra klar himmel

Lørdag den 24. juli 1943, på et tidspunkt da flere tusen mann arbeidet på Herøya, kom luftangrepet. Allierte fly - en armada av såkalte «flygende festninger» - kom i flere omganger inn over Herøya og slapp sine bombelaster. 55 personer ble drept under angrepet. Størst var skadene i lettmetallområdet, men også de øvrige delene av industrien på Herøya ble påført store skader.

Umiddelbart så det ut til at skadene ikke ville la seg reparere. Lettmetallplanene ble oppgitt, men kalkammonsalpeter-produksjonen kom i gang igjen 15. november samme år.

Også økonomisk ble følgene av bombeangrepene alvorlige. Hydro hadde røde tall i regnskapsbøkene. Også regnskapsbøkene for 1943/44 er slik sett med og forteller at dette var en unntakstid for selskapet.

Vilkår for nye prosjekter

Etter andre verdenskrig ble det satt som et av fredsvilkårene at Tyskland skulle legge ned sin produksjon av magnesium. Dette ga de allierte innsyn i tysk teknologi og det ble også lettere for nye aktører å gjøre seg gjeldende i markedet. Hydro kunne ta opp igjen sine planer fra tiden før krigen. Det skulle bli magnesium og først mange år seinere skulle det også bli aluminium fra Hydro.

1943: Bomberegn og "bestilt" sabotasje 1943: Første smak av kaldt metall 1939: Ferie på Hydros hytter 1931: Et slag på livet løs 1930: Samarbeid og markedsdeling i depresjonens tiår 1929: Livsnerven