Fra São Paulo til en varm elektrolysecelle
Det er lang vei fra São Paulo, en av verdens tettest befolkede byer, til Øvre Årdal, som ligger innerst i Sognefjorden, eller fra brasiliansk byliv til norsk friluftsliv.
Kontrasten mellom toppen av Store Skagastølstind-toppen og livet inne i en glovarm elektrolysecelle er ikke mindre slående. Dypt inne i den cellen er der Pedro Henrique Borges Da Silva tilbringer mesteparten av tiden sin.
Etter nesten 150 år med aluminiumsproduksjon kunne man forvente at vi visste det meste som var å vite, men det er ikke så enkelt. Det finnes fortsatt mange muligheter for de som leter etter måter å gjøre teknologien mer bærekraftig på.
Men den ekstremt høye temperaturen inne i elektrolyseceller – rundt 950 grader celsius eller så – begrenser hva som kan måles med vanlige instrumenter, så man studerer nøyaktig hva som foregår inne i celleveggen, i de store "badene" hvor aluminiumoksid i pulverform blir snudd. inn i lettmetallet aluminium, er ingen enkel oppgave.
Elektrolytiske celler demontert og analysert
Elektrolytiske celler som har vært brukt en stund blir nøye demontert, undersøkt og analysert. En bedre forståelse av bittesmå detaljer kan ha stor betydning for effektiviteten, for hvor mye aluminium som kan produseres av energien som forbrukes.
Jo dypere Pedro går, jo bedre vil han forstå, og forholdene ved Hydros forskningssenter i Årdal gir det beste miljøet for å lykkes. Dette er hjemmet til et verdens ledende forskningsmiljø innen lettmetallproduksjon, hvor forskere fra hele verden, og fra alle disipliner knyttet til aluminiumsproduksjon, samarbeider. Utenfor Norges universitetsområder er konsentrasjonen av doktorgrader høyere her enn noe annet sted i landet. Produksjonsteknologien som er utviklet her er den mest effektive og fremtidsrettede verden har sett.
Tar med ingeniørtalentet til Årdal
Den unge ingeniøren fra São Paulo startet opprinnelig med å forske på kobber, men dette erstattes i økende grad av aluminium, som Hydro produserer mange steder over hele verden, inkludert Albras smelteverk i Amazonas, som ligger nær de nesten uuttømmelige kildene til råstoffet bauxitt. . Derfra ble Pedro sendt til forskningssenteret i Årdal. Etter å ha tatt mastergraden i metallproduksjon ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, kom han tilbake til Årdal for ett år siden.
Siden har han jobbet ved Hydros testsenter med å forske på hverdagslivet i en aluminiumscelle. Målet hans er å utvikle en metode for å begrense korrosjon inne i cellene. Bedre målemetoder, bedre forståelse og mer kunnskap er nødvendig for å gjøre nye fremskritt.
Kort avstand mellom forskning og aluminiumsproduksjon
Pedro kom til Norge med intensjon om å effektivisere aluminiumsproduksjonen i Brasil, og det er fortsatt målet hans. Hvis han lykkes, er det all grunn til å forvente at kunnskapen han får og teknologien han utvikler vil bli tatt i bruk flere steder og dermed bidra til å gjøre fremtidens aluminiumsproduksjon enda mer bærekraftig. I Årdal er avstanden mellom forskning og produksjon kort, kun få minutters gange fra hverandre. Avstanden mellom teori og praksis kan derfor også være kort. Tidsperspektivet er tilsvarende lengre; den nye teknologien må vare i fem, 10 eller til og med 20 år.
Selv om Pedro nok savner dynamikken og adrenalinkickene som preger produksjonsmiljøet hjemme i Brasil, betyr det at han har tid til å ta seg norsk førerkort. Hans brasilianske lisens er ikke godkjent i Norge, og uten førerkort gjør det vanskelig å komme seg til fjellterrenget for seriøs skikjøring. Pedro innser at dette er nødvendig hvis han skal bli ordentlig integrert i lokalsamfunnet utenom arbeidstiden.
I Norge, som i Brasil, tilhører fremtiden de som skaper sanne verdier.
Vi er aluminium.