En liten revolusjon i framstilling av aluminium

Kati Tschöpe er en av forskerne bak verdens mest energieffektive teknologi for framstilling av aluminium, utviklet innerst i Norges lengste fjord og nå under testing i full skala ved Hydros nye pilotanlegg på Karmøy. Hun nøler ikke med å kalle den nye teknologien en liten revolusjon.

Kati Tschöpe

Dårlige engelskkunnskaper, et sterkt ønske om å lære mer og en hyggelig professor fra NTNU skulle bli retningsgivende for den unge ingeniørstudenten i den østtyske byen Freiberg. Kati flyttet derfra til Trondheim. En diplomoppgave, en doktorgrad og noen års intens forskning senere er hun i dag en av nøkkelpersonene bak verdens mest energieffektive aluminiumverk.

Selv tilbringer hun mesteparten av tiden med å gjøre teknologien grønnere ved Hydros forskningssenter i Øvre Årdal. Mannen, også han opprinnelig fra Tyskland, har akkurat flyttet til Sunndal for å forbedre støperiteknologien ved aluminiumverket der. Det gir Kati ekstra fritid til å eksperimentere med framtidsrettet dyrking av planter ved parets nyanskaffede enebolig på Årdalstangen.

En av nøkkelpersonene bak verdens mest energieffektive aluminiumverk

Den unge ingeniørstudentens sterke interesse for et reaksjonsprodukt i fôringen i en elektrolysecelle var det faglige utgangspunktet da hun flyttet til Norge. Kati har boret seg dypt ned i foringen, fra overflaten på katodeblokken, som bestemmer levetiden på cellene der aluminiumoksid under høy temperatur blir omgjort til aluminium, til isolasjon i bunnen som holder varmen inne.

Veien fra teorier til fikst ferdige løsninger er ikke alltid kort. Det har den heller ikke vært for Kati. Men i Årdal er i alle fall avstanden mellom forskning og produksjon bare et par minutter til fots. Forskerne og operatørene snakker sammen hver dag. Dialogen går begge veier. De utfordrer hverandre. Forskerne lever av tilbakemeldingene fra de som driver produksjonen. Samarbeidet er nøkkelen til både små og store framskritt.

Ofte dreier forskningen seg om å få enda mer ut av moden teknologi. Da er skrittene som regel mange og små. Andre ganger handler det om å gjøre teknologiske løft, om store nyvinninger. Det er det Kati har vært med på gjennom utviklingen av det nye pilotanlegget på Karmøy.

Teknologiske forbedringer med dyktige fagfolk

– Energibesparelsen vi har oppnådd er ganske enorm og et resultat av mange teknologiske forbedringer. Men gode resultater dreier seg ikke bare om forskning og teknologiutvikling. Dyktige fagfolk i alle ledd er en nøkkel. Du setter ikke en uerfaren sjåfør bak rattet i en Ferrari, sier forskeren.

Selv sto Kati overfor en av sine mest krevende utfordringer da viktige detaljer viste seg å måtte modifiseres mens pilotanlegget i Rogaland var under bygging. I verste fall kunne hele prosjektet til flere milliarder kroner blitt forsinket. Da var stressnivået høyt, men problemene ble løst i samarbeid med dyktige kolleger.

Kati karakteriserer seg selv som en «fagidiot» på katoder. Men heller ikke fagidioter kommer langt om de ikke forstår det som skjer rundt seg. Derfor er samarbeidet med de andre forskerne og de som tester teknologien i praksis så viktig. Derfor er utfordringene fra de hun har rundt seg så inspirerende.

Framtiden tilhører dem som skaper virkelige verdier.

Vi er aluminium.

collage av hydro ansatte


Oppdatert: 1. oktober 2018