Skip to content

Hydro ruster de norske aluminiumsverkene Karmøy, Husnes, Årdal, Høyanger og Sunndal for fremtiden og det grønne skiftet ved å investere i ny teknologi og oppgradert infrastruktur. Samtidig har EU definert aluminium som et kritisk råmateriale. 

– Gode politiske rammevilkår, fornybar kraft, tilgang på lokal kompetanse og høyt kvalifisert arbeidskraft er det som gjør aluminiumsindustrien til god butikk i Norge. Med dette som utgangspunkt satser vi stort på utvikling av morgendagens materialer og industrielle prosesser. Det sikrer videre drift i årene som kommer og stabile leveranser av produkter som Europa trenger, sier Johan Berg, leder for Hydros produksjon av aluminium i Norge.

a person wearing a hard hat and safety gear
Johan Berg er leder for Hydros aluminiumsproduksjon i Norge. Foto: Jens Christian Boysen / Hydro

Grønt skifte gir lokale ringvirkninger

Ved å bruke fornybar kraft og effektive produksjonsprosesser kan Hydro i dag levere primæraluminium med et dokumentert karbonfotavtrykk på mindre enn fire kilo CO2-ekvivalenter per kilo aluminium, under en fjerdedel av verdensgjennomsnittet. Slik bidrar lokal kompetanse til at kunder som Porsche og Mercedes-Benz kan kutte utslipp i verdikjeden og nå klimamålene sine.

Etterspørselen etter aluminium med enda lavere CO2-fotavtrykk øker i takt med krav om klimakutt, både som følge av strengere regulering og økende klimabevissthet blant forbrukere. Derfor investerer Hydro i utvikling av ny teknologi og oppgradering av infrastruktur ved de fem aluminiumsverkene. Det gir store ringvirkninger i lokalsamfunnene.

– Koblingen mellom industri og lokalsamfunn er det som skiller Hydro fra mange virksomheter. Når vi utvikler verkene for fremtiden skjer det i tett samarbeid med lokale aktører i stolte industrikommuner. For eksempel kjøpte Hydro Årdal varer og tjenester for over 250 millioner kroner fra lokale leverandører i 2023, sier Berg.

Resirkulering er den raskeste veien mot null

Økt resirkulering av brukt aluminium er den teknologien som i dag raskest vil bidra til reduserte utslipp. Hydro satser derfor stort på å øke den globale resirkuleringskapasiteten. I Høyanger har Hydro bygget et nytt resirkuleringssenter med kapasitet til å håndtere 36 000 tonn brukt aluminium i året, det første i sitt slag i Norge. Investeringen på 240 millioner kroner har skapt 21 nye lokale arbeidsplasser og skal bidra til at Høyanger forblir et levende og aktivt lokalsamfunn i mange år.

a group of people wearing safety vests
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum åpnet det nye resirkuleringsanlegget i Høyanger i april 2024. Anlegget er det første av sitt slag i Norden og har kapasitet til å håndtere 36.000 tonn aluminiumsskrap i året. Foto: Jens Christian Boysen / Hydro

Hydro har også investert 100 millioner kroner i resirkuleringsteknologi i støperiet ved Hydro Årdal. Ved å blande brukt aluminiumskrap med flytende primæraluminium fra elektrolysen oppnår verket et rekordlavt karbonfotavtrykk på under tre kg CO2e per kg aluminium. Metallet fra Årdal er en viktig komponent i Hydros samarbeid med ledende europeiske bilprodusenter.

Dekarbonisering av støperiene

Å lage aluminium fra bunnen av er en svært energikrevende prosess som i Norge skjer med vannkraft som energikilde. Resirkulering av aluminium krever bare fem prosent av energien som blir brukt til å lage nytt aluminium gjennom elektrolyse, men omsmeltingen krever så høye temperaturer at det er vanskelig å få til uten fossil energi. Hydro utvikler derfor ny teknologi som skal erstatte naturgass med fornybare energikilder i støperiene.

a group of people wearing orange workwear
I Sunndal testes ny teknologi for dekarbonisering av støperier. Statsminister Jonas Gahr Støre i støperiet på Hydro Sunndal, mai 2024. Foto: Jens Christian Boysen / Hydro

Ved Hydro Sunndal, Europas største og mest moderne aluminiumsverk, skal det gjøres forsøk med plasmabrennere for å elektrifisere smelteprosessen. Enova har gått inn med nær 40 millioner i støtte til prosjektet som kan få betydning for utslippsintensiv industri over hele verden. Hydro Sunndal planlegger også å erstatte 70 prosent av naturgassen som brukes ved verket med biometan og har inngått kontrakt med en lokal leverandør for å kutte 20 000 tonn CO2 i årlige utslipp.

I 2023 ble grønt hydrogen for første gang i historien brukt som energikilde til å smelte et parti med resirkulert aluminium ved Hydros anlegg i Navarra, Spania. Siden har Hydro besluttet å gå videre med et treårig pilotprosjekt for å teste ut hydrogen i det nybygde resirkuleringsstøperiet i Høyanger.

Videreutvikling for videre drift

Vedlikehold og oppgradering av infrastrukturen er nødvendig når Hydros fem aluminiumsverk i Norge skal rustes for årene som kommer.

I 2017 besluttet Hydro å investere 1,5 milliarder kroner i teknologioppgradering av de 200 elektrolysecellene i B-hallen på Husnes. Siden ferdigstilling og oppstart i 2021 har Hydro også besluttet å realisere det fulle teknologiske potensialet til elektrolysen på Husnes og investere i oppgradering av ovnene i A-hallen til samme standard. Dette vil redusere energiforbruket ved verket i Kvinnherad med rundt 30 gigawattimer i året, tilsvarende forbruket til rundt 1200 boliger.

a yellow vehicle in a factory
Den oppgraderte elektrolyselinjen i B-hallen på Hydro Husnes ble gjenåpnet i 2021. Arbeidet med å oppgradere de siste 120 elektrolysecellene i A-hallen forventes å bli ferdigstilt høsten 2025. Foto: Jens Christian Boysen / Hydro

For å legge til rette for vekst oppgraderer Hydro strømforsyningen ved verkene til å kunne håndtere økt kraftbehov i fremtiden. I Sunndal investerer Hydro tilsammen 850 millioner kroner i et moderniserings­program der hoveddelen består i oppgradering av høyspennings- og likerettersystemet. Veikartet for strømforsyning i Årdal forutsetter også betydelige investeringer de neste fem årene.

Parallelt jobber Hydro langs flere spor for å ta utslippene i aluminiumsproduksjonen ned til null innen 2050. Det inkluderer både styrking av resirkuleringskapasiteten og karbonfangst. Det mest ambisiøse prosjektet er utviklingen av HalZero, en helt ny produksjonsprosess som skal gjøre produksjonen av primæraluminium helt utslippsfri ved å eliminere CO2-utslipp fra både elektrolyse og anodebaking. Ambisjonen er å produsere de første testvolumene med aluminium innen 2025 og pilotvolumer i industriell skala innen 2030 som forberedelse til fullskalaproduksjon.

a man in a lab holding a bottle
På Hydros teknologisenter på Herøya i Porsgrunn jobber teknologer med å utvikle produksjonsteknologien HalZero. Målet er pilotproduksjon av aluminium helt uten klimagassutslipp innen 2030. Foto: Narrativ

Sikrer verdiskaping, sysselsetting i årene som kommer

I tillegg til investering i infrastruktur satser Hydro på kompetanseheving blant medarbeiderene sine. Hydro Husnes og Hydro Karmøy har benyttet en periode med et svakere marked og lavere produksjon til et omfattende kompetanseløft. Det innebærer lederutviklingsprogram, industrifagskole og opplæring innen forebygging av CO2-utslipp, ulike typer kjøretøy og innføring i nye arbeidsoppgaver.

Norge produserer i dag over 40 prosent av alt nytt aluminium i EU og EØS, og den andelen har økt de siste årene parallelt med at deler av produksjonen i Europa er blitt stengt ned på grunn av høye kraftpriser i en urolig tid.

a close-up of aluminium ingots
Fra Hydro Årdal sendes aluminium med verdens laveste karbonfotavtrykk til noen av de mest kresne kundene i Europa. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

– Selv om øyeblikksbildet i aluminiumsmarkedet er krevende er vi trygge på at utviklingen vil være positiv på lengre sikt, for behovet for lavkarbonaluminium er økende. Norge har de beste forutsetningene for at vi fortsatt kan være den viktigste leverandøren av aluminium i Europa, og det motiverer oss til å utvikle de norske aluminiumsverkene videre. Vi skal bidra til sysselsetting og verdiskaping i aktive og levende lokalsamfunn i tiårene som kommer, samtidig som vi yter viktige bidrag til det grønne skiftet og sikrer materialtilgangen i Europa i en urolig tid, sier Berg.



Kontakt

Abonner på nyheter og pressemeldinger fra Hydro