Benedichte Eliassen, Hydro Karmøy
Benedicthe svinger seg lett inn i førersetet, setter trucken i bevegelse og svinger den elegant inn mot kveilen med tykk aluminiumstråd. Den skal flyttes litt lenger ut i hallen, hvor resten av kveilene befinner seg.
- Navn: Benedicthe Eliassen
- Utdannelse: Kjemiprosessfaget
– Allerede på ungdomsskolen bestemte jeg meg for å velge noe annet enn det alle andre velger, forteller hun.
– Det var grunnen til at jeg endte opp med å begynne på teknikk og industriell produksjon (TIP) på videregående. Men det tok tid å finne min vei. Det var først i løpet av friåret mitt i USA at jeg bestemte meg for å søke videre på kjemiprosess. Det var sånn jeg havnet på utplassering her på Hydro, og ble bedre kjent med arbeidsoppgavene og folkene som jobber her.
Benedicthe stopper trucken, hopper ut, går bort til stabelen med paller og løfter med seg én, for å legge på gulvet foran rekken med aluminiumskveiler. Arbeidsoppgavene har hun full dreis på, kan det virke som.
Jeg har kanskje ikke valgt en typisk jentejobb, men den passer meg fint, sier hun og smiler.
Noen tunge arbeidsoppgaver er det, men da bruker jeg maskiner og redskaper til å hjelpe meg. Denne jobben kan damer like så godt få til, som menn. Ingen problemer. Så lenge du tåler å få skitt under neglene blunker hun lurt.
– Man er på jobb for å jobbe, sier hun og ler.
– Arbeidsoppgavene mine er veldig varierte. Én av de viktigste oppgavene jeg har er å overvåke produksjonen i fra datarommet. Det er så mye som skal stemme, for at sluttresultatet skal bli slik vi ønsker. I tillegg har alle som jobber her ansvaret for det vi kaller 5S. Enkelt forklart er det en måte å organisere og administrere arbeidsplassen på, for at vi skal eliminere sløsing, forbedre arbeidsflyten, forebygge arbeidsuhell og redusere overflødige prosesseringer. For å jobbe effektivt må vi alle vite hvor alt er til enhver tid, slik at vi ikke bruker tid på å lete etter verktøy eller andre ting. Vi er derfor hele tiden på vakt og passer godt på hverandre og arbeidsplassen vår. Det er mye å lære og det er mye som skjer hele veien, fortsetter hun.
Hva tenker du er viktig å tenke på for den som ønsker å søke seg læreplass?
– Jeg var heldig og fikk utplasseringsplass ved verket her på Karmøy. Jeg er usikker på hvordan det er andre steder i landet, men hvis du klarer å skaffe en utplasseringsplass i forbindelse med skolegangen, så råder jeg alle å utnytte utplasseringsperioden så godt som mulig. Sørg for å vise interesse når du er på utplassering. Det er viktig. Da lærer du mye selv, du blir lagt merke til og du finner ut om du utplasseringsstedet er riktig læreplass for deg. Vær deg selv og vis at du er interessert i å lære, da kommer du langt.
– Det lønner seg også å lese seg opp om utplasseringsstedet på forhånd. Det var det jeg selv gjorde. Jeg havnet her på trådstøperiet på Hydro Karmøy, og har hatt det supert fra dag én. Da jeg var ferdig med skolen føltes det helt naturlig å søke læreplass her.
Hydro har mange verk og enormt mange lærlinger. De vet hva de holder på med. Hele veien får du den hjelpen du trenger. Jeg nølte aldri med å velge Hydro selv.
Hva betydde mest for deg da du skulle velge læreplass?
– For meg er trivsel uten tvil det viktigste. Trives man ikke på arbeidsplassen, er det ikke stedet å være. Du må like arbeidsoppgavene og de menneskene som du jobber sammen med. Jeg kjente ingen her da jeg begynte, men jeg har blitt godt tatt i mot på alle skiftene som jeg har jobbet. Du blir sett på som én av gjengen. Det har fungert veldig fint for min del.
Hva husker du best i fra læreperioden så langt?
– Jeg ble kjempefasinert av aluminium da jeg startet å jobbe i Hydro. Det flytende metallet holder mer enn 700 grader celcius. Når du tømmer det opp i en liten form, så størkner det på få sekunder. Overflaten blir helt stiv, mens metallet fortsetter å renne under overflaten. Jeg har stått i mange timer og bare sett på metallet, for det er så fasinerende hvordan det oppfører seg, sier Benedicthe og ler.
Det virker som om hun skjønner at hun høres ut som en skikkelig aluminiumsnerd.
– Det har vært en kjekk reise så langt. Jeg ser bare fram til hva som kommer til å skje videre, avslutter Benedicthe og forsvinner inn på datarommet på trådstøperiet.