Skip to content

Powerhouse har som mål å lage det første kontorbygget i Norge som produserer mer energi enn det bruker. Resultatet er et helt nytt arkitektonisk uttrykk i de første skissene til det som blir verdens nordligste plusshus i Trondheim. Bygg står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Plusshus er derfor en viktig del av løsningen på klimaproblemet.

- Dette er en kompleks og utfordrende oppgave som krever helhetlig tilnærming og tenking. Vi har utformet et særpreget bygg formet av sine omgivelser. Arkitektur og estetisk uttrykk er styrt av sol som energikilde og mantraet «form follows environment», sier partner og direktør i Snøhetta Kjetil Trædal Thorsen.

Sammen med Entra Eiendom, aluminiumselskapet Hydro, entreprenøren Skanska og miljøorganisasjonen Zero, har arkitektkontoret Snøhetta jobbet frem konseptet. Bygget er planlagt på et område Entra Eiendom, Koteng Holding og Utstillingsplassen Eiendom utvikler på Brattørkaia.

- Gjennom utviklingen av prosjektet har vi vist at det er realistisk og oppnåelig å få til et plusshus i teknologibyen Trondheim. Fremover vil vi jobbe for å finne motiverte og miljøbevisste kunder som vil bli leietakere i dette banebrytende prosjektet, sier administrerende direktør Kyrre Olaf Johansen i Entra Eiendom.

Utnytter fornybar energi

Solceller, varmevekslere og varmepumper skal bidra til å produsere elektrisitet og varme til bygget. Sjøvann bidrar både til oppvarming og kjøling.
Bygget reiser seg opp mot fjorden i nord og henvender seg lavere mot byen i sør. Det sydvendte skråtaket gir optimale forhold for solcellebasert energiproduksjon.

Solcellenes og vinduenes plassering i fasaden er utformet etter himmelretning og solinnstråling for å sikre brukeren gode dagslysforhold med minimalt forbruk av energi. Der solinnstrålingen er størst er vindusåpninger redusert for å minimere soloppvarmingen av bygget, samtidig som de tette feltene i fasaden kan ytterligere utnytte solenergien.

Godt inneklima

De tekniske løsningene i bygget sikrer lavt energibehov uten at dette går på bekostning av inneklima. Dagslysfølere og tilstedeværelsessensorer skal sikre god belysning uten unødig sløsing med energi, og termostater og CO2-sensorer skal sikre stabilt godt inneklima under alle klimatiske forhold. Bygget vil utnytte naturlig ventilasjon når utendørstemperatur og vindforhold gjør det mulig.

Energieffektivt

I tillegg til energiproduksjon i bygningen er det avgjørende at bygget er så energieffektivt som mulig. Tekniske systemer er designet for optimalt samspill under alle klimatiske forhold. Dette betyr at det kreves minimalt med energi for å varme opp og drive bygget. Sammenlignet med et normalt kontorbygg på samme størrelse, vil den årlige energibesparelsen være rundt tre millioner kWh, eller energiforbruket til over 100 eneboliger.

Bygget er planlagt til rundt 16 000 kvadratmeter, 4 til 12 etasjer, med plass til ca. 750 arbeidsplasser. Det er planlagt omfattende oppgradering av kaifront og øvrig uteområde, og området som helhet vil fremstå som attraktivt for Trondheims befolkning. I selve bygget er det planlagt kafeer, kultur- og butikkvirksomhet på gateplan. Planlagt byggestart er i 2013. Arbeidet med å tiltrekke leietakere til bygget er nå i full gang.


Powerhouse på Brattørkaia

  • Brattørkaia ligger ved sjøen i Trondheim sentrum, og her planlegges Norges første energiproduserende kontorbygg
  • Overskuddsenergien i byggets driftsfase vil i løpet byggets levetid dekke inn energien som er gått med til å produsere bygget.
  • Byggets beregnede energibehov er på kun 21 kWt/m2/år, og beregnet energiproduksjon er 49 kWt/m2/år. Bundet energi er beregnet til 22 kWh/m2 pr år.
  • Bygget får sydvendt tak med 26 graders helning for å utnytte solenergien best mulig.
  • Sjøvann vil bidra til kjøling og varme av bygningen etter behov.
  • Bygget skal miljøklassifiseres med mål om Outstanding i verktøyet BREEAM NOR.

Om Powerhouse

  • Powerhouse består av Snøhetta, Entra Eiendom, Hydro, Skanska og Zero.
  • Et Powerhouse skal i løpet av levetiden generere mer fornybar energi enn det som er brukt til produksjon av byggevarer, transport, oppføring, drift og riving av bygget.
  • Bygningens totale miljøbelastning skal vurderes utfra et livssyklusperspektiv. Bygningens forventede levetid er 60 år.

Anbefalt for deg