Skip to content

Det var Holte som ledet gjødselproduksjonen inn i en ny tid basert på petrokjemi, det var han som engasjerte selskapet i oljeletingen i Nordsjøen, og det var han som gjorde det vesentlige av grunnarbeidet da Hydro i 1960-årene gikk inn i aluminium. Det var også han som innledet internasjonaliseringen av Hydros gjødselproduksjon med anlegg i Qatar.

Likevel er det mange som har ment at Holtes viktigste bedrift var hans sterke bidrag til moderniseringen av selskapets organisasjon og samarbeidsformer.

Det er ingen tvil om at bakgrunnen fra industribyen Notodden var medvirkende til at Holte i 1960-årene lyktes i å gjennomføre en organisasjons- og personalpolitisk revolusjon i Hydro. 

– Arbeidermiljøet var ikke fremmed for meg. Det var i det miljøet jeg vokste opp. Så å si alle jeg lekte med på Notodden, var barn av Hydro-arbeidere, forklarte Holte mange år seinere.

En ting er den forståelse som dette må ha gitt for forskjellen på høy og lav i datidens samfunn. Viktigere er det nok at bakgrunnen gjorde at han var akseptabel «på gulvet» i bedriften.

En samarbeidets mann

Resultatet var i alle fall at samarbeidsforsøkene som ble satt i gang i Porsgrunn i andre halvdel av 1960-tallet, ble en formidabel suksess. Under slagordet «det viktigste er ikke å ha rett, men å gjøre det riktige», ble det satt en ny standard for samarbeid innenfor bedriften. Da Arbeidsmiljøloven et tiår seinere ga de ansatte større rett til medbestemmelse, ble det nærmest bare snakk om tilpasninger i Norsk Hydro. I realiteten hadde ordningen vært praktisert gjennom en årrekke.

Uten rød løper

Johan B. Holte fulgte opp med å fjerne symbolene på «klasseskillet» i Hydro. De røde løperne, som hadde vært tidligere generaldirektører forunt, forsvant. Det samme gjorde de fineste bilene i garasjen. Holte satte seg gjerne bak rattet i sin egen Volkswagen når han skulle til Notodden eller Rjukan. Sånt ble lagt merke til. Det gjorde avstanden mellom toppledelsen og medarbeiderne i selskapet mindre, nettopp hva generaldirektøren ønsket.

Lang arbeidsdag i selskapet

Johan B. Holte ble født 19. februar 1915 på Notodden. 23 år gammel gikk han ut av Norges Tekniske Høgskole i Trondheim som sivilingeniør på Kjemilinjen og fikk arbeidserfaring i flere norske selskaper, blant annet som laboratoriesjef i A/S Freia.

Fra 1948 var han ansatt i Hydro, først som sjef for kjemisk avdeling ved Notodden Salpeterfabrikker og fra 1957 til 1966 som direktør for Forskningsetaten i selskapet. Fra 1964 til 1966 var han også assisterende generaldirektør.

Den 1. januar 1967 tiltrådte Holte som generaldirektør i Norsk Hydro, en stilling han hadde fram til 1. november 1977. Deretter var han selskapets styreformann fram til 1985, før han rundet av sitt mangeårige virke for Hydro som spesialrådgiver for generaldirektøren. I tillegg ivaretok han en rekke styreverv på selskapets vegne.

Da han i 1948 kom til Hydro, innledet han sin karriere med å være to år i Paris, hvor Hydro samarbeidet med et av de store franske industriselskapene. Det var først og fremst som forsker at Holte ble kjent med Hydro og selskapet med ham. Det gikk gjetord om den unge kjemi-ingeniøren som ble konsernets forskningsdirektør. Stillferdig, men fast, satte han sitt preg på selskapets teknologiske miljø og på dets tanker om framtiden.

I de seinere årene, etter at han hadde trådt ut av formelle roller i selskapet, engasjerte han seg med stor iver i formidlingen av Hydro-kulturen til selskapets ledere. På Hydros internasjonale lederkurs var hans kåserier foran peisen i Sam Eydes stolte bolig på Notodden et høydepunkt som alltid vekket stort engasjement.

– Historien er selve grunnlaget for å forstå selskapets bedriftskultur, brukte Holte å si. Johan B. Holte døde i april 2002, 87 år gammel.

– Selskapets ledelse og styre så lykkeligvis at hans åpenbare intellektuelle kapasitet var forenet med en visjonær handlekraft og en intuitiv forståelse av samspill mellom mennesker, de grunnleggende egenskaper for hans fremtidige lederskap, skrev to av Hydros seinere generaldirektører, Egil Myklebust og Torvild Aakvaag i et minneord om Johan B. Holte.

1969: Gjødsel i ørkensand 1969: Ekofisk serveres på juletallerken 1967: En leder med visjoner og handlekraft 1966: De fant tonen og formet en foregangsbedrift 1963: Da fiskerne gikk på land 1950: Metallet er magnesium, bilen er bobla 1947: Årdal: Tidenes lengste tunnel – med lys i den andre enden 1946: Gjenreising og store investeringer