Fra São Paulo til en brennheit elektrolysecelle

Det er stor avstand fra millionbyen São Paulo til Øvre Årdal helt innerst i Sognefjorden, eller fra brasiliansk inneliv til norsk friluftsliv. Kontrasten er ikke mindre fra toppen av Store Skagastølstind til livet inne i en elektrolysecelle. Det er der, dypt inne i cellen, Pedro Henrique Borges Da Silva tilbringer det meste av tiden.

Pedro

Etter snart 150 år med aluminiumproduksjon skulle man kanskje tro det meste var vel kjent, men så enkelt er det ikke. Fortsatt er det nok av muligheter for dem som er opptatt av å gjøre teknologien mer bærekraftig.

Det er imidlertid godt og varmt inne i elektrolysecellene, 950 grader eller der omkring, og begrenset hva som kan måles med ordinære instrumenter. Derfor er det ikke uten videre enkelt å studere fortløpende nøyaktig hva som skjer inne i celleveggen, i de store «badene» der aluminiumoksid i pulverform omformes til lettmetallet aluminium.

Elektrolyseceller blir demontert og grundig analysert

Elektrolyseceller som har vært i bruk en tid, blir møysommelig demontert og dissekert, grundig analysert. Bedre forståelse for små detaljer kan ha stor betydning for effektiviteten; for hvor mye aluminium man får ut av den energien som puttes inn.

Pedro prøver å forstå. Jo dypere inn han kommer, jo bedre. Og ved Hydros forskningssenter i Årdal skulle forutsetningene være de beste. Der ligger et av verdens tyngste forskningsmiljøer på framstilling av lettmetall. Der arbeider forskere fra flere verdensdeler, innenfor alle disipliner i framstilling av aluminium. Der er tettheten av doktorgrader større enn noe annet sted i Norge, om en ser bort fra universitetene. Og der utvikles produksjonsteknologi som er den mest effektive og framtidsrettede verden hittil har sett.

Fra universitetet i São Paulo til forskningssenteret i Årdal

Egentlig var det kopper den unge ingeniøren fra universitetet i São Paulo begynte med. Men kopper blir i stadig flere sammenhenger erstattet av aluminium, som Hydro produserer mange steder i verden, blant annet ved smelteverket Albras i Amazonas, like ved de nærmest utømmelige kildene av råstoffet bauksitt. Derfra ble Pedro hentet til forskningssenteret i Årdal. Han fikk tilbud om å ta en mastergrad i metallproduksjon ved NTNU i Trondheim og kom tilbake til Årdal for et år siden.

Etter den tid har det meste dreid seg om dagliglivet i en aluminiumcelle ved Hydros testsenter. Målet er å utvikle en metode for å begrense korrosjon inne i cellene. Litt er bra, mye øker energiforbruket. Bedre målemetoder, bedre forståelse, mer kunnskap må til for å komme videre.

Pedro kom til Norge for å gjøre produksjonen av aluminium hjemme i Brasil mer effektiv. Det er fortsatt målet. Lykkes det, er det all grunn til å regne med at kunnskapen han vinner og teknologien han utvikler, vil bli tatt i bruk flere steder og på den måten være et bidrag til at framtidens aluminiumproduksjon blir enda mer livskraftig. I Årdal er veien fra forskning til produksjon kort, et par minutter til fots, sånn omtrent. Derfor kan også veien fra teori til praksis være kort. Perspektivet er desto lengre – den nye teknologien skal vare i fem, ti, kanskje 20 år. 

Integrert i det årdalske lokalsamfunnet

Det hender nok han savner dynamikken og adrenalinet som kunne prege produksjonsmiljøet hjemme i Brasil, men ikke mer enn at han i fritiden driver med å skaffe seg norsk førerkort. Hans brasilianske variant er ikke godkjent i Norge. Og uten førerkort er det tungvint å komme seg opp på fjellet og ta skiutstyret i bruk for alvor. Pedro innser at det er nødvendig for å bli skikkelig integrert i det årdalske lokalsamfunnet også etter arbeidstid. 

Både i Norge og Brasil tilhører framtiden dem som skaper virkelige verdier. 

Vi er aluminium.

Les om andre Hydro-helter

collage av hydro ansatte


Oppdatert: 1. oktober 2018