Etter å ha avsluttet de innledende studiene med spesialisering på maskinteknikk i Iasi i Romania, der hun vokste opp, mottok Irina et stipend for å studere i Spania.

Planene om å fortsette med en mastergrad ble noe endret, som de fleste ting her i livet, på grunn av kjærlighet. Irina traff sin argentinske mann i Spania. Han hadde bestemt seg for å ta doktorgraden sin i Porsgrunn i Norge, og Irina ble med ham dit for å ta sin mastergrad i prosessteknologi.

Under oppholdet i Norge kunne hun ikke unngå å høre om Hydro og selskapets traineeprogram.

− Hydro er ett av de største selskapene her, så jeg søkte både på  aluminium og olje og energi (nå i StatoilHydro) - og fikk tilbud om begge jobbene! Etter intervjuene fikk jeg en så god følelse for jobben i aluminium at jeg bare bestemte meg for å bli med i Hydro.

Spennende arbeid

Irina er begeistret for det arbeidet hun gjør.

− Det er fantastisk å få jobbe med så mange ulike prosjekter og prosesser og få lære om nye ting hver gang.

Det er også lett å få følelsen av at Irina liker å bo i Norge. − Når jeg drar til Romania, er det fint å besøke familien. Men så, etter omtrent en uke, begynner jeg å lengte etter å dra tilbake til Norge, det rolige livet mitt, vennene mine, folk som er så oppriktige at man ikke trenger å bekymre seg for korrupsjon. Jeg føler meg svært heldig som kan bo i et land som er nesten perfekt.

Det gir tilfredshet å vite at arbeidet hun gjør med prosessmodellering bidrar til at Hydros aluminiumproduksjon blir mer bærekraftig.

− Dette er en ideell situasjon – det er ingen andre steder jeg heller vil være akkurat nå. Slik ser jeg på det: Jeg gjør det jeg liker å gjøre, jeg har virkelig kvalifiserte mennesker rundt meg. De er vennlige og hjelpsomme hele tiden, og jeg lærer masse av dem. Hvor ofte får man en slik sjanse? Ikke så veldig ofte.

Heldige jente. Og heldige Hydro.