Foredraget skulle holdes av konserndirektør Torstein Dale Sjøtveit i Aluminium Metall, men Sjøtveit ble forhindret fra å delta, og Kvande steppet inn på kort varsel.
Kvande var for andre år på rad også organisator for åpningsseminaret til TMS. I år var temaet aluminiumindustriens muligheter og utfordringer i et miljøperspektiv. På talelisten sto ledere fra både Hydro, Alcoa, Rusal og Rio Tinto Alcan.
Temaene dreide om fornybar energi, inerte anoder og teknologiutvikling for å møte miljøutfordringene.
Drastisk reduksjon i utslipp
– Siden 1990 har Hydro redusert utslippene av klimagasser fra produksjonen av aluminium med omtrent 65 prosent, og vi har planer om å redusere utslippene ytterligere ved hjelp av innovasjon og optimalisering av produksjonen, sa Kvande i presentasjonen på seminaret.
På konferansen i går presentere Kvande Hydro som et rent aluminiumselskap, et selskap med store ekspansjonsprosjekter på gang. I Qatalum bygges verdens største aluminiumverk satt opp i ett byggetrinn, og både på Karmøy og ved Kurri Kurri i Australia ser Hydro på mulige ekspansjonsprosjekter.
Tre steg til grønnere aluminium
For å møte miljøutfordringene som aluminiumindustrien står overfor, har Hydro identifisert tre steg som skal gjøre primæraluminium til et mer miljøvennlig metall.
– Det første steget, som vi allerede er godt i gang med å gjennomføre, er at vi må utvikle ny teknologi og nye systemer for å optimalisere produksjonen ytterligere. På den måten kan vi redusere energiforbruket vårt, anodeeffekt vil oppstå sjeldnere, og klimagassutslippene våre vil reduseres ytterligere, sa Kvande.
Han viste spesielt til utviklingen av neste generasjons celleteknologi, som nå er under utprøving ved Forskningssenteret i Årdal. Nøkkelegenskaper ved cellene er at de blant annet skal få et lavere energiforbruk, og at de er klargjort for en oppkonsentrasjon av CO2 fra anodegassen.
– Det andre steget er å utvikle teknologi som reduserer varmetapet i elektrolysecellene og gjenvinner den varmen som slippes ut, slik at vi får en mer effektiv bruk av energien, fortsatte konserndirektøren og viste til at varmetapet fra dagens elektrolyseceller står for omtrent 50 til 55 prosent av energiforbruket i produksjonen av aluminium.
– Det tredje steget er å konsentrere og skille ut CO2-anriket avgass fra elektrolysecellene. Her har vi allerede satt i gang forsøk ved Forskningssenteret i Årdal.
Aluminium – en del av løsningen
Et tema som gikk igjen hos alle foredragsholderne på seminaret mandag, var aluminiums grønne profil i et livslangt perspektiv.
– Aluminium er kraftkrevende i produksjonen, men dersom vi tar hensyn til hele livssyklusen, blir bildet et helt annet, sa Kvande, og forklarte at aluminium kan resirkuleres og smeltes om og om igjen, uten at det mister noen av sine egenskaper eller får redusert kvalitet.
Og til denne prosessen kreves det bare fem prosent av den opprinnelige energimengden som er nødvendig for å produsere primæraluminium.
– Derfor er aluminium en del av løsningen, ikke problemet, sa Kvande.
Publisert: 11. mars 2008