Skip to content

Den allierte sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig mot Hydros produksjon av tungtvann på Vemork, og den senere sprengningen av fergen "Hydro" som skulle frakte fem tønner med tungtvann over Tinnsjøen, er i ettertid blitt stående som lysende eksempler i norsk krigshistorie på motstanden mot den nazistiske okkupasjonsmakten.

Men sabotasjene hadde sin pris, ikke minst senkingen av "Hydro". Den tidsinnstilte sprengladningen som norske sabotører klarte å plassere om bord, sørget for at fergen sank på kort tid. Fortsatt ligger den på 430 meters dyp på bunnen av Tinnsjøen.

Fergen hadde 47 personer om bord. 18 av dem omkom i aksjonen – til sammen 14 nordmenn og fire tyske soldater.

I 1994, på 50 års dagen for senkingen, ble en minnestein avduket i Rudsgrend i Tinn, nær stedet der "Hydro" gikk ned.

På 70 års dagen torsdag var det høytidelig kransnedleggelse ved minnesteinen med taler, sang og historisk tilbakeblikk. Signalkorpset til Hans Majestet Kongens Garde sørget for en flott innramming av seremonien.

"Tenk hvilken gråt og jammer for de som hjemme var, da ikke mer de kjære kom hjem til mor og far.

Vi Hitler har å takke for hva som her har hendt, for det var visstnok tungtvann, som i "Hydros" last var gjemt."

(Fra "Tinnsjøvisa" av Arvid Andersson)

Kampen om tungtvannet

I sin tale påpekte Eivind Kallevik at senkingen av D/F "Hydro" var det siste, dramatiske kapitlet i kampen om det norske tungtvannet som Hitlers Tyskland trengte for å kunne utvikle atomvåpen.

Dessverre gikk det også med sivile liv i aksjonen – 12 vanlige passasjerer og to besetningsmedlemmer.

– På forhånd var det gjort atskillige anstrengelser for å hindre at flere uskyldige var om bord. Og da senkingen var et faktum, ble det akkurat her gjort heltemodig innsats for at så mange som mulig skulle reddes, sa Kallevik under markeringen i Rudsgrend, før han lyste fred over minnet om dem som mistet livet i aksjonen.

 

Anbefalt for deg