• Underliggende EBIT 1 477 millioner kroner
• Høyere realiserte aluminiumpriser, utliknet av valutautviklingen
• Rekordhøy produksjon av alumina på 6,5 millioner tonn
• Sesongmessig nedgang i metallsalget
• Prøveproduksjon startet ved ny produksjonslinje for bilkomponenter i Tyskland
• Forbedringsprogrammet Bedre i rute mot målet om 2,9 milliarder kroner i 2019
• Forventning om 4-5% vekst i global etterspørsel etter primæraluminium i 2016

– Det er fortsatt god vekst i etterspørselen etter aluminium. Vi holder oss til vår forventning om en vekst i global etterspørsel etter aluminium på fire til fem prosent i 2016, og forventer at den vil ligge i det øvre sjiktet av dette estimatet for året som helhet, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. – Dette skjer som følge av høyere etterspørsel enn forventet i Kina, og en tregere oppstart av tidligere nedstengt kapasitet, sier Brandtzæg.

– Jeg er glad for å se den positive utviklingen i bauksitt- og aluminaproduksjonen vår. Både Paragominas og Alunorte har produsert over beregnet kapasitet i tredje kvartal, og Alunorte har nådd et rekordhøyt produksjonsnivå. Dette er et tegn på langsiktig og målrettet engasjement i en svært kompetent og hardt-arbeidende organisasjon i Brasil. Vi har lykkes med å heve lista, og vil fortsette dette arbeidet for å stabilisere produksjonen på eller over beregnet kapasitet, sier Brandtzæg.

Underliggende EBIT for Bauksitt & Alumina gikk ned sammenliknet med andre kvartal. Mens den realiserte aluminaprisen har holdt seg på et stabilt nivå, har kostnadene til anskaffelse av alumina økt noe. Ytterligere reduksjon i råvareforbruket og lavere bauksittkostnader ble utliknet av negative valutaeffekter, ettersom brasilianske real fortsatte å styrke seg i forhold til US-dollar. Det årlige produksjonsnivået ved Hydro Alunorte nådde et rekordhøyt nivå på 6,5 millioner tonn, noe som overstiger beregnet kapasitet på 6,3 millioner tonn per år. Hydro Paragominas økte også produksjonen etter en noe lavere produksjon i forrige kvartal som følge av vedlikehold av kulemøllen.

Underliggende EBIT for Primærmetall gikk ned i tredje kvartal. Lavere produktpremier og volumer, i tillegg til noe høyere råvarekostnader og negative valutaeffekter, ble langt på vei utliknet av høyere realiserte aluminiumpriser og lavere faste kostnader. Andre kvartal ble positivt påvirket av en forsikringsutbetaling på 50 millioner kroner knyttet til et strømbrudd i Årdal i januar 2016, i tillegg til en positiv effekt på 75 millioner kroner knyttet til reversering av avsetning for ICMS-avgiften på salg av overskuddskraft i Brasil i tidligere perioder.
Underliggende EBIT for Metallmarked bedret seg i tredje kvartal, hovedsakelig grunnet mindre negative valuta- og lagervurderingseffekter, i tillegg til bedre resultater fra handelsvirksomheten. Resultatene fra omsmelteverkene gikk ned, hovedsakelig på grunn av sesongmessig lavere volumer.

Underliggende EBIT for Valsede Produkter var lavere sammenliknet med andre kvartal 2016, hovedsakelig som følge av sesongmessig lavere volumer og endringer i produktmiksen. Resultatet fra smelteverket i Neuss var høyere grunnet en økning i "all-in"-prisen på metall.

Underliggende EBIT for Energi gikk ned sammenliknet med forrige kvartal, grunnet høyere produksjonskostnader og høyere områdekostnader, som delvis ble utliknet av høyere produksjon. Økningen i produksjonskostnadene var drevet av sesongmessig høyere eiendomsskatt, mens økningen i områdekostnadene hovedsakelig skyldtes restriksjoner på eksport ut av Sør-Norge i kvartalet.

Underliggende EBIT for Sapa gikk ned sammenliknet med forrige kvartal, hovedsakelig grunnet sesongmessig lavere etterspørsel i markedet.

Hydro gjør fremskritt med forbedringsambisjon "Bedre", og er i rute for å oppnå samlede forbedringer på 2,9 milliarder kroner i 2019.

Hydros netto likviditetsbeholdning økte med 0,6 milliarder kroner i tredje kvartal til 5,4 milliarder kroner i slutten av kvartalet. Netto kontantstrøm tilført fra driften utgjorde 2,3 milliarder kroner. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter, utenom kortsiktige investeringer, utgjorde 1,5 milliarder kroner.

Rapportert resultat før finansposter og skatt utgjorde 1 376 millioner kroner i tredje kvartal. I tillegg til de faktorene som er drøftet over, inkluderte rapportert EBIT netto urealiserte gevinster på derivater på 100 millioner kroner, og positive metalleffekter på 48 millioner kroner. Rapportert resultat omfattet også en kostnad på 124 millioner kroner knyttet til rivingen av anlegget i Kurri Kurri, og nedskrivningskostnader på 140 millioner kroner knyttet til beslutningen om å avhende fabrikken i Hannover. I tillegg inkluderte rapportert resultat en nettogevinst på 15 millioner kroner i Sapa (Hydros andel etter skatt), knyttet til urealiserte gevinster på derivater, rasjonaliseringskostnader og netto valutagevinster.

I forrige kvartal utgjorde rapportert resultat før finansposter og skatt 1 978 millioner kroner, inkludert netto urealiserte gevinster på derivater på 32 millioner kroner og positive metalleffekter på 17 millioner kroner. Rapportert EBIT omfattet også en kostnad på 67 millioner kroner knyttet til miljøforpliktelser i Kurri Kurri, en gevinst på 342 millioner kroner på salget av enkelte anleggsmidler i Grenland, inkludert Herøya Industripark, og en negativ justering på 13 millioner kroner knyttet til salget av valseverket Slim i fjerde kvartal 2015. I tillegg inkluderte rapportert EBIT en nettogevinst på 49 millioner kroner i Sapa (Hydros andel etter skatt), knyttet til urealiserte gevinster på derivater og netto valutagevinster.

Resultat etter skatt utgjorde 1 119 millioner kroner i tredje kvartal, inkludert en netto valutagevinst på 358 millioner kroner, som hovedsakelig reflekterer en styrking av norske kroner i forhold til euro, som har påvirket gjeld i euro i Norge og innebygde valutaderivater i kraftkontrakter.

I forrige kvartal var resultat etter skatt 2 077 millioner kroner, inkludert en netto valutagevinst på 904 millioner kroner, som hovedsakelig reflekterer en styrking av brasilianske real i forhold til US-dollar, noe som påvirket gjeld i US-dollar i Brasil, og en styrking av norske kroner i forhold til euro, som har påvirket gjeld i euro i Norge og innebygde valutaderivater i kraftkontrakter.