For 25 år siden: En aluminiumgigant blir født

En svært vellykket sammensmelting. Slik vil nok de aller fleste karakterisere det nye selskapet Hydro Aluminium som så dagens lys 1. september for 25 år siden etter fusjonen med ÅSV. Med ett var det skapt en norsk aluminiumgigant med tyngde i det europeiske markedet.

1. september 2011

Gjennom de 25 årene som har gått siden den viktige fusjonen i 1986, har Hydros aluminiumvirksomheter utviklet seg kraftig, både gjennom nye oppkjøp, partnerskap og vekst. I dag er Hydro et rendyrket aluminiumselskap med aktiviteteter i hele verdikjeden fra utvinning av bauksitt til salg av aluminiumprodukter.

Spennende historie bak fusjonen i 1986

En spennende historie ligger bak dannelsen av Hydro Aluminium AS i 1986.

Egentlig var det ikke to, men tre partnere som gikk sammen i 1986. Like før sammenslutningen mellom Årdal og Sunndal Verk (ÅSV) og Norsk Hydros aluminiumdivisjon hadde nemlig Hydro overtatt fem europeiske pressverk fra Alcan. Ut av disse ulike bitene ble den nye Hydro Aluminium-kulturen skapt.

Det var selskaper som utfylte hverandre godt. ÅSV satt med betydelige kunnskaper på elektrolyseteknologi. Hydro var en mer kommersiell organisasjon som også satset sterkt nedstrøms. Gjennom kjøpet av de fem Alcan-verkene fikk det nye selskapet straks et solid fotfeste i det europeiske profilmarkedet.

Politikk og industri

Samtalene mellom Hydro og ÅSV hadde foregått over lang tid før fusjonen var et faktum. 1982 hadde vært et kriseår for mange aluminiumprodusenter, med bunnpriser. Det helstatlige ÅSV tapte aksjekapitalen og måtte få nye penger fra eieren. 1984 ble derimot et gullår med priser på topp. Svingningene var enorme.

I det politiske miljøet var det mange som over lang tid hadde tatt til orde for en samling av norsk aluminiumindustri i en større og mer slagkraftig enhet.

I 1984 fikk ÅSV og Hydro tillatelse fra eieren, ved industriminister Jan P. Syse, til å foreta sonderinger for å se om de to selskapene passet sammen. Selskapene oppnevnte hver sine tremannsgrupper, og en rapport kom i januar 1985. En alvorlig strek i regningen var at nyheten om samtalene lekket ut. Det kompliserte arbeidet. Også lokalpolitikere og fagforeningene ved de store produksjonsstedene var kommet på banen, og de uttrykte til dels sterke synspunkter på hvordan et fusjonert selskap burde eies og styres.

Nok en gang hadde det "gått politikk" i en stor industrisak med ÅSV som aktør. Minnene om Statens salg av ÅSV-aksjer til Alcan i 1966, og ikke minst den opprivende debatten i Stortinget i 1974 om hjemkjøp av aksjene, fristet ikke til gjentakelse.

Tidligere forhandlingsdirektør Odd Chr. Gøthe i Industridepartementet forteller i boken "Ærlig talt!" at Hydros daværende generaldirektør Rolf Østbye var oppbrakt over salget av ÅSV-aksjer til Alcan.

– Hva er det dere finner på? Hvorfor har dere ikke snakket med oss? skal Østby ha sagt i telefonen til statsminister Per Bortens kontor dagen etter Stortingets hemmelige vedtak om aksjesalget.

Tyske eiere?

Det sentrale spørsmålet for ÅSV var å sikre seg markedsadgang. I desember 1985 vedtok ÅSVs styre å se nærmere på en løsning med en viss eierintegrasjon med vesttyske VAW, Vereinigte Aluminium-Werke. Dette ville gi en solid forankring i det framvoksende EF-markedet og skape en slagkraftig industrienhet i europeisk målestokk. Men opplegget vakte ikke stor begeistring i noen av de politiske leirene i Norge.

En gruppe tillitsvalgte tok initiativ overfor den daværende industriministeren Petter Thomassen og krevde at det måtte forsøkes en siste runde med Hydro for å få til en norsk løsning. Også ÅSVs generaldirektør Haakon Sandvold og Hydros generaldirektør Torvild Aakvaag hadde hele tiden god kontakt. Sandvold satt blant annet i Hydros styre.

Petter Thomassen kontaktet selskapene, og på nyåret 1986 skjedde tingene fort. Rapporten fra 1984-runden kom på bordet. Fra ÅSV møtte Hans Sjøthun, Jon Kvam og Erik Onarheim, og fra Hydro kom Finn Hvistendahl, Dag Flaa og Per Chr. Endsjø. Det hastet styggfort med å til et opplegg som Stortinget kunne behandle i vårsesjonen.

Bred enighet

I innspurten kom en uventet kompliserende faktor, nemlig regjeringskrise. Kåre Willoch gikk av som statsminister og ble etterfulgt av Gro Harlem Brundtland. Men da saken kom opp i Stortinget, var det bred enighet om sammenslutningen mellom ÅSV og Hydros aluminiumdivisjon.

"Så bred var enigheten at tiden som var avsatt til diskusjon om saken, langt fra ble oppbrukt. Så er det da heller ikke hver dag at Stortinget får til behandling en stor industrisak som to norske regjeringer har ivret etter å få frem," skrev Hydro-avisen Profil da vedtaket var på plass.

Hydros aluminiumdivisjon ble ved avtalen fusjonert gjeldfritt inn i ÅSV. Det ga Hydro en eierandel i Hydro Aluminium AS på 70 prosent, Staten eide 30 prosent. Samtidig eide Staten 51 prosent i Hydro. Senere brukte Hydro sin opsjon og kjøpte resten av aksjene fra Staten, slik at Hydro Aluminium AS ble et heleid datterselskap.


Oppdatert: 11. oktober 2016